//Beccas pov.//
DET ER FØRSTETIMEN, vi har norsk og vi har en diskusjon om man burde få lov til å bruke mobilen i skoletiden.
Jeg sitter bare stille og hører på hva de andre sier.
«Jeg synes vi burde få lov til å bruke den, i friminuttene,» sa Bree.
Avery rakte lynraskt opp hånden. «Hvorfor det?»
I et lite sekund ble Bree litt nervøs. «Fordi ...»
«Fordi hva da?» Avery la hendene i kryss over brystet og hevet haken.
Camilla, som satt ved siden av, rettet seg opp i ryggen.
«La henne snakke ferdig da.» Lucy ga Avery et irritert blikk og nikket til Bree.
«Ja, men da må hun jo snakke da. Hun bruker jo så himla lang tid,» blandet Camilla seg inn.
Kanskje fordi dere avbryter henne? Gud, hvor lenge skal de holde på med å plage oss? Går de ikke lei?
Det ble stille, men det virket som at alle støttet Camilla og Avery foran meg og Bree.
Herr Teewer kremtet.
«Fordi det er sånn dagens samfunn er. Vi bruker mobilene til å kommunisere med hverandre,» sa Bree og virket lettet over svaret sitt.
Herr Teewer hevet det ene øyenbrynet. «Kan man ikke kommunisere uten mobilen?»
En svak rødfarge bredde seg i kinnene til Bree. «Jo, men ...» hun så ned i gulvet.
Avery begynte å le. «Det er ikke det man skal bruke mobilen til på skolen.» hun himlet med øynene til Bree og så seg stolt rundt. «Man kan bruke den til å finne fakta på nettet, den er lett tilgjengelig hvis det skjer en nødsituasjon og man kan ta bilder for å ta vare på tiden her.»
De andre nikket seg enig. Til tross for hvor mye jeg misliker Avery så kan jeg ikke si noe annet enn at argumentene hennes var gode.
«Bra, Avery,» nikket herr Teewer. «Men er det noe negativt med å bruke den i skoletiden?»
Vi var stille.
«Becca?»
Jeg bannet inne i meg. «Ja?»
«Kommer du på noen baksider ved å kunne bruke mobilen i skoletiden?» Teewer så håpefullt på meg.
Kinnene mine ble varmere og varmere. Og jeg begynte å fikle med fingrene. «Jo ...» jeg følte alle se på meg og boret blikket ned i gulvet.
«Du kan bli filmet.»
Jeg så opp og Bree nikket til meg.
Herr Teewer så bort på henne. «Ja ... Veldig bra, noe mer?» han så på oss andre, spesielt på meg.
Avery rakte opp hånden. «Skal man ikke rekke opp hånden når man skal si noe? Men spurte du ikke Becca, herr Teewer?» hun så utfordrende på Bree.
«Jeg kom på et argument,» Bree stilte seg inn i forsvarsmodus.
«Vi hørte det. Vi er jo ikke døve.» Camilla rettet seg enda mer opp. Noen undertrykte en latter. Det var ikke morsomt en gang ...
Bree så bort på Teewer som ikke så ut til å helt vite hva han skulle gjøre.
Avery så på meg. «Men Becca, hva var det du skulle si før Bree avbrøt deg?» spurte hun sukkersøtt.
«Jeg ... øh ... husker ikke.»
«Du husker ikke?» hun ga meg et ekkelt smil.
«Nei.»
VOCÊ ESTÁ LENDO
Det søte liv med nabogutten | ✔️
RomanceNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
