23. Hvor dum er du? Sånn egentlig?

980 75 9
                                    

Nå startet et maraton! Jeg er ikke helt sikker på hvordan det vil foregå, men sju kapitler vil bli fordelt utover de nærmeste dagene:)
~ ~ ~ ~ ~

//Beccas pov.//

JEG TRIPPET NERVØST foran speilet og så på meg selv.

Jeg har jo hengt med Malcon 100 ganger før, slutt å være så nervøs!
Han ga meg beskjed om å kle meg fint. Kjolefint. Og jeg hater kjoler! Nå lærte du noe nytt om meg. Andre kler kjole kjempefint, men jeg synes jeg ser så tjukk ut. Så nå stirrer jeg på meg selv i speilet som en selvopptatt diva. Den hvite kjolen sitter greit på meg, men jeg synes jeg ikke er noe spesielt fin.

Bree ringer meg hvert femte minutt og sier det er greit om jeg ombestemmer meg. Til og med Kenzie har ringt, og hun lurte på om jeg var syk. Er det så overraskende at jeg skal på date med Malcon? Ja, jeg hater han til tider ... men jeg liker han også. Jeg er bare ikke helt sikker på hvilken måte enda.

«Wow, wow! Hva er det du har på deg?»

Jeg himlet med øynene og gikk til vinduet.

Jace gliste. «Hvorfor har du på deg kjole? Jeg antar det må være noe viktig.»

«Jeg skal på date.»

«Date? Med?»

«Malcon.» det ringte på. «Jeg må gå.» jeg plukket med meg mobilen og hastet ut.

«Nei se på deg!» mamma reiste seg opp fra sofaen og inspiserte meg.

«Ikke se sånn på meg! Jeg kler ikke kjoler!»

Mamma lo. «Jeg synes du ser nydelig ut.»

«Du er moren min, du får ikke mene noe annet.» jeg himlet med øyene.

Hun trakk meg inn i en klem. «Kos deg, vennen min.»

Jeg pustet ut. «Takk.»

Jeg åpnet døren og Malcon i dongeribukse, skjorte og dressjakke møtte meg. Wow. Han så forferdelig bra ut.

«Wow, du ser fantastisk ut,» nesten hvisket han.

Jeg kjente jeg begynte å rødme. «Nei ... men det gjør du.» vi gikk mot bilen hans.

«Becca, du ser virkelig fin ut.»

Jeg ristet svakt på hodet mens rødfargen ble sterkere. «Hvor skal vi?»

«Essmaralda.»

Jeg bråstoppet. «Kødder du?»

«Hva? Er det noe galt?» han så forvirret på meg.

«Malcon. Jeg mente ikke at du skulle bruke masse penger på meg når jeg sa at du skulle imponere meg.»

Han sukket og så bort på meg. «Jeg gjør det fordi jeg har lyst.»

Jeg svarte ikke. Men jeg smilte.

Essmaralda er Brenttowns fineste og dyreste restaurant. Det er krystallkroner i taket, servitører i dress, et band som spiller koselig musikk, og en rolig og varm stemning.

Malcon hadde reservert et bord for to og som den gentlemanen han er så dro han ut stolen min og skjøv den inn igjen da jeg hadde satt meg.

Pratingen gikk greit. Jeg lo masse og det var ikke noen kleine stillheter. Jeg følte meg varm inne i meg. Dette var hyggelig.

Malcon flyttet servietten sin slik at kelneren kunne sette fra seg maten. «Er du og Jace venner igjen?»

Jeg så fort opp på han. Litt for fort. «Jo, ja ... Vi prøver.»

Det søte liv med nabogutten | ✔️Onde histórias criam vida. Descubra agora