//Beccas pov.//
CHASE HENTET MEG klokken ti.
Det var blitt mørkt for lenge siden, og månen skinte sterkt på himmelen.
Pappa hadde smilt bredt da jeg spurte om jeg kunne få dra på fest. Jeg fikk til og med penger for å kjøpe meg klær. Chase hadde informert meg om at jeg ikke trengte å pynte meg veldig, så jeg kjøpte bare en enkel lyseblå topp - som han var med å kjøpe fordi, 1: jeg shopper ikke alene, 2: uh, han var den enste jeg kjente her.
Musikken i bilen var lav og behagelig. Husene og lyktestolpene lyste opp rundt oss.
«Hvor er festen egentlig?» jeg snudde mot han
«Det er ikke så langt, sju minutter.» han trommet med fingrene på rattet.
«Privatfest?»
«Jepp.» «Du ser forresten veldig bra ut.»
Jeg lo og prøvde å børste vekk komplimentet før kinnene mine begynte å hete seg opp. «Takk, du også.»
Han smilte bare.
«Jeg skjønner ikke at folk får lov til å ha fester hjemme. Mamma lar meg så vidt ha besøk av fem personer, hun ville ikke latt meg prøve en gang.»
Han trakk på skuldrene. «Jeg tror foreldrene hans egentlig har gitt opp å prøve.»
Jeg kom til å tenke på bursdagen min som var om rundt en måned og to uker. Jeg skulle så ha fest. Men hvor? Det kom ikke på tale å ha det hjemme. Og jeg gadd ikke leie et lokale.
«Åh, jeg kom på en ting.» han slo hånden i pannen. «Du vet i går, han mannen som trynet i rulletrappa?»
Jeg lo over seansen. Da vi var på shopping var det en mann som hadde greid å miste papirene sine, for så å gli på de og deretter rullet nedover.
«Jeg synes det var noe kjent med han ...» han så mer og mer oppgitt ut. «Det var tilfeldigvis han som bor på andre siden av veien av huset mitt ... Du aner ikke hvor flaut det var å møte han! Og han husket sikkert hvem jeg var, for vi lo desidert høyest.»
Jeg braste ut i latter.
«Måtte du le så høyt?»
«Hva? Jeg? Det var du som lo først,» protesterte jeg. Stakkars mann. Jeg lo igjen da jeg kom på: «Hva med hun som mistet pengeboken sin i fontenen?»
Chase gliste. «Stakkars dame, hun har vel ikke helt mestret kroppssynkronisering ...»
«Ja men, hvem gjør sånn? Slipper feil ting i fontenen liksom?» Hun hadde hatt en mynt i den ene hånden og pengeboken i den andre, wops, hun slapp pengeboken i stedet for mynten.
«Forresten, drikker du?» spurte han etter at vi fikk kontroll på latteren.
«Ja, litt ... du?»
Han lo bare.
«Bare si nei hvis du ikke vil ha. De vil ikke mase så mye, dessuten er det ei der som ikke drikker.»
Passet han på meg? Chase var det eldste barnet i Griffo familien. Før, da vi lekte, så var det alltid han som tok ansvar. Det var som om han var mitt søskenbarn også.
-
Chase ringte på og etter noen sekunder ble døren låst opp og en gutt dukket opp.
Herre. Shit.
Gutten gliste og de hvite tennene blendet. Han var høy, med brede skuldre. Det syntes godt at han pumpet på treningsstudio. Håret hans var blondt, med mørkere hårrøtter. Øyenbrynene var mørke og han hadde noen fregner under øynene. Øynene hans var blåe og ...
«Hvem er så dette?» han nikket mot meg. Jeg rev raskt blikket mitt vekk.
Chase klappet meg på skulderen. «Dette er Becca Matwell.» Han sperret opp øynene av blikket til han gutten. «Neinei, dette er jenta som pleide å date søskenbarnet mitt.»
«Det gjorde jeg ikke!» snappet jeg.
«Sorry, nesten datet da.» Chase holdt oppe hendene.
Gutten lo og rakte meg hånda. Det luktet alkohol av han. «Bare å komme inn, jeg heter William Klinton.»
-
Selvfølgelig hadde kjekke gutter alltid kjærester. William slang seg ned i sofaen og slengte armen rundt ei brunette.
«Alle sammen, dette er Becca. Hun datet søskenbarnet til Chase,» annonserte han til resten som satt rundt bordet.
Åtte hoder snudde seg rundt mot meg.
Alle de ukjente menneskene hindret meg ikke i å protestere «Jeg datet han ikke!» jeg la fort merke til alle ølboksene som sto på bordet.
«Hva mener du med det?» spurte jenta som William hadde armen rundt.
«Jeg mente at vi ikke datet, vi var bare venner,» sa jeg sakte og tydelig og ga et drepende blikk til Chase.
«Mhm,» sa de i kor. Halvparten av de hadde sikkert drukket et par bokser for mye allerede.
Jeg sank oppgitt ned i lenestolen på enden mens de fortsatte å mase om "søskenbarnet til Chase". Til slutt fant han frem et bilde og jentene gliste til meg. Jeg elsket å bli kjent med nye mennesker. Jeg tror faktisk jeg kjente noen i alle byene i regionen.
William sjekket klokken. «Vi har ca. et kvarter før festen starter ... hvor er ...»
Det ringte på.
«Det var på tide. Kom inn!» brølte William.
Døren gikk opp og gutteskikkelse steg inn i gangen.
Å. Fy. Herre. Shit.
Han var mørkhåret, med mørkebrune øyne. Kinnbena var godt markert, det samme var kjeven. Jeg kunne nesten vedde på at han var modell.
Vardet her alle de kjekke guttene ble produsert?
Gutten kom inn i stuen og hilste på alle.
«Dette er Becca Matwell, vennen til søskenbarnet til Chase,» forklarte William, og la ekstra vekt på vennen.
Gutten rakte meg handa. «Hyggelig, jeg er Cameron Hemscliff.»
_________________
________________________________
Kommentar til kapitelet;
1: Til dere som ikke har lest "Jeg er den beste for deg" så er Kaylee, Cameron og William karakterer fra den boken!
2. Sjekk ut den nye novellen min! "Det kan være for sent". Alder 14-16.
3. Jeg holder på med et ganske interessant prosjekt, nemlig en bok der jeg prøver å hjelpe deg etter mine erfaringer som forfatter! Det er skrivetips -hvordan bygge opp en historie, hvordan få lesere og stemmer og kommentarer og masse mer! Sjekk den ut om du er interessert.
Dedikasjon til Thenu1608 Sjekk ut profilen og alle leselistene!
_________________________________
Spørsmål til kapitelet; Noen som har savnet Camlee?
Stem hvis du synes det er verdt det:)
Og please legg til historien i leselisten din! Det hjelper veldig for meg!
YOU ARE READING
Det søte liv med nabogutten | ✔️
RomanceNå hadde hvem-det-enn-var som styrte livene til folk virkelig overgått seg selv. «Hvorfor meg? Jeg er til og med på snille-lista til julenissen!» Becca Matwell tok lett på livet. Det som skjedde, det skjedde, man fikk bare gjøre det beste ut av det...
