14. Er det ikke litt drøyt å gå til søskenbarnet?

1K 87 12
                                    


//Beccas pov.//

JEG VAR SÅ stiv og støl.

Lørdagen virket så fjern, jeg husket bare bruddstykker av den. Men kroppen min husket, og den ville ikke samarbeide. Det kjentes ut som at hver kroppsdel veide tjue kilo. Det var som om den straffet meg. Men jeg angret ikke et sekund. Folkene i Stillburg var jo kjempekule, kjempehyggelige og noen kjempestore festløver. Hvorfor hadde jeg ikke blitt kjent med dem tidligere?

«Rebecca Matwell!»

Jeg hoppet i været. «Jeez Bree, ikke rop sånn,» klaget jeg og gjenvant fatningen.

«Forklar dette!» hun puttet mobilen hennes i ansiktet mitt.

Jeg lente meg unna og myste. «Hva ...» jeg sperret opp øynene. «Hvor fikk du dette?»

«Av Anna. Som fikk det av May, som fikk det av Lilly, som fikk det av Theo, som bla bla bla, søskenbarnet hennes tok bildet å la det ut på mystory.» Bree så dødsens alvorlig på meg. Hun kunne seriøst bli FBI-agent på grunn av stalking-skillsene hennes.

«Få se bildet igjen.» jeg vinket med hånden og hun rakte meg mobilen hennes.

Jeg zoomet inn på ansiktet mitt. Blikket mitt var 100% fokusert på Chase som sto fem centimeter unna meg. Hendene mine var rundt nakken hans, mens hendene hans hadde et stramt grep om meg. Veldig stramt. For stramt.

«Ja?» Hun gransket meg. Som om hvis hun fokuserte nok så ville hun merke om jeg løy.

«Vi danset bare,» sa jeg sakte.

«Danset? Det ser ut som at dere skal til å kline.»

Kline? Vi? Klinet vi? «Jeg husker egentlig ikke så mye av lørdagen.»

Hun ristet i meg. «Becca, seriøst!»

«Jeg sa jo at jeg var på fest med Chase. Jeg møtte mange kule folk, jeg og Chase danset sammen.» vi danset bare, ikke sant?

Hun så drømmende i lufta. «Hvordan var han?»

Jeg lo. «Som han alltid er.» Som han alltid er? Det var annerledes å være med han, oss to uten Jace eller Sean. Det var gøy og morsomt og ... hun stirret på meg.

Jeg kremtet «Det var gøy, litt annerledes, men gøy. Nei, det skjedde ingenting.»

«Hvorfor ikke?»

«Hø? Hvorfor det ikke skjedde noe?»

Hun lo. «Se på han da, han er jo kjempekjekk!»

Jeg lo med. «Sammenliknet med guttene i byen der ...» skoleklokken avbrøt meg.

-

Gymtimen var rene helvetet.

Selvfølgelig måtte vi ha styrke akkurat i dag. Kunne vi ikke ha hatt litt lett yoga? Det brant i lårene mine etter nitti-graderen, og armene mine verket enda mer. For ikke å snakke om leggene.

«Hva skjer med gangen din?» James Dash kom opp ved siden av meg.

Jeg stønnet. «Litt for hard festing i helgen.»

James gliste til meg. «Det var vel ikke bare festing?» han hevet øyenbrynene.

Vi gikk inn til kantinen «Hva mener ... Ikke du og!» klaget jeg.

«Du har sansen for Griffo gutter du,» ertet han meg og dultet meg med skulderen, litt komisk siden jeg var høyere enn han.

«Hei, det finnes bare to Griffo gutter og når du tilfeldigvis blir kjent med den ene ...»

Jeg la merke til Camilla Lund som sto midt i midtgangen mellom bordene med armene i kryss og så ut til å vente på noe. Blikkene våre møttes og leppene hennes sprakk opp i et glis. Nå skal vi ha en liten girl to girl prat, du kommer kanskje ikke til å like det, men samme det. Hun kunne like gjerne ha sagt det høyt, så tydelig sto det skrevet i ansiktet hennes.

James tok det som et hint og gikk.

Å gud.

«Så, deg og Chase?» spurte hun da jeg var en meter unna henne.

Jeg fortsatte bare å gå og hun gikk opp ved siden av meg. Gud så irriterende denne jenta var.

«Hva med meg og Chase?» spurte jeg og prøvde å ikke himle med øynene. Jeg møtte blikket til Bree og mimet redd meg med munnen.

«Dere hadde det intimt i helgen.»

Hoder snudde seg.

«Sh, kan du please dempe deg? Og nei, det er ikke "noe på gang" mellom oss.» hvorfor var hun så interessert i livet mitt?

«Jeg synes du kan date han, du er jo ikke venn med Jace lengre,» sa hun og nikket støttende. Støttende?

Jeg rynket pannen forvirret. «Hva? Hva har Jace med saken å gjøre?»

«Alle husker deg og Jace vet du. Får du ikke han får du ta søskenbarnet.»

«Hva fader så du nå?»

«Jeg sier bare at selv om det ikke er noe galt med det, er det ikke litt drøyt? Å gå til søskenbarnet liksom?»

Vi nådde bort til bordet til der Bree og ei som heter Anna satt. «Herregud, hva er det du snakker om?»

«Det sies at du var på fest, møtte Chase og lå over til han, og dere ... ja,» blandet Anna seg inn og nikket ivrig.

«Herregud, nei!» utbrøt jeg og angret på at jeg hadde snakket så høyt, alle rundt oss snudde seg.

«Men det er litt drøyt,» sa Camilla igjen.

«Jeg og Chase har ikke ...» jeg fikk meg ikke til å fullføre.

Anna holdt opp hendene. «Det er antageligvis bare rykter.»

«Bree?» jeg så bedene på henne.

«Jeg tror deg,» sa hun stille. Det var den hjelpen.

«Hvorfor lå du over til han da?» spurte Camilla plutselig.

__________________
________________________________

Kommentar til kapittelet:
Noen av favorittpersonene mine her på wattpad er de som har disse "skal lese" leselistene. Mange av dem aner ikke hvor mye h*n støtter forfatteren uten å faktisk lese boka.

_________________________________

Spørsmål til kapitelet:
1: Hvor mange ord liker dere at kapitlene er? Og hvor mange kapittel?
2: Hva skal til for at dere vil kommentere på kapitlene mine? Skal jeg stille spørsmål til dere om dere? Eller om karakterene? Eller vil dere ha spørsmål til karakterene?

_______________________
Ikke glem å stemme! Det betyr utrolig mye!

(Klarte ikke vente lenger med å publisere)

Det søte liv med nabogutten | ✔️Tempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang