Beklager at jeg ikke la ut en del på onsdag, jeg hadde vitnemålsutdeling.
Så her får du en ekstra lang del, siden jeg ikke fikk publisert.
Og sjekk ut BeemyRav sin bok Utvalgt, du kommer til å like den, og hun er skikkelig flink (og min beste venn) så... ja... gjør det
***
Jeg sto på kjøkkenet da det banket på. Det var ikke ofte vi fikk besøk, så jeg var svært nysgjerrig på hvem det var som sto på den andre siden av døren.
Jeg tørket hendene mine på buksen min før jeg gikk ut i gangen. Jeg forventet virkelig ikke å se Dronningen på den andre siden av døren. Hun var faktisk den siste jeg vill ha gjettet at sto der.
«Dronning. Hva skylder jeg denne æren?» Jeg bøyde nakken min slik at jeg ikke så direkte på Dronningen. Det var en gest ment for å vise respekt og underdanighet.
Alle visste hvordan de skulle oppføre seg mot Dronningen. Vi skulle ikke se henne i øynene med mindre hun ga oss tillatelse til det. Vi skulle bare tiltale henne som Dronning, og vi skulle ikke ha fysisk kontakt med Dronningen. Hvis vi var med på forhandlinger med utenforstående skulle vi alltid stå i bakgrunnen og vise oss fram som selvsikre. Og det aller viktigste, vi skulle beskytte Dronningen med våre egne liv.
Jeg hadde likevel noen friheter. Siden jeg hadde vokst opp her, så hadde Dronningen vært den morsfiguren jeg hadde mistet. Riktignok var hun morderisk, og jeg kunne aldri gjøre henne sint uten at det fikk forferdelige konsekvenser, men hun hadde beskyttet meg. Jeg var ganske sikker på at hun var glad i meg, men med Dronningen kunne man aldri vite helt sikkert.
«Jeg har en beskjed til deg, Ivy. Se på meg.»
Jeg løftet blikket og så Dronningen rolig inn i øynene, og hennes røde øyne glimtet mot meg. De skinte som to rubiner i den milde belysningen i gangen.
«Og hva handler denne beskjeden om Dronning?»
«Jeg nekter å stå utenfor døren din som en simpel tjener. Slipp meg inn, og så skal jeg fortelle deg hva det er jeg ønsker av deg.»
«Selvfølgelig. Kom inn.»
Jeg åpnet døren nok til at Dronningen kunne gå inn foran meg. Straks døren lukket seg, snudde jeg meg mot Dronningen som sto, rak i ryggen, i gangen vår.
«Hva er beskjeden?»
Dronningen snurpet munnen litt av den brå tonen min, men hun lot det passere.
«Du skal komme til en sammenkomst i kveld. Jeg vil at du skal ha med deg Jax. Dere to skal vise hvor enestående Reiret er, og dere skal gjøre det bra. Sammenkomsten har mange prominente gjester, så dere skal begge to oppføre dere. Jeg vil også ha dere der fordi dere er noen av de beste jeg har, og noen av gjestene kan bli litt ... voldelige. Jeg skal få sendt Charles hit med klærne dere skal ha på dere. Dere skal delta, og hvis jeg er misfornøyd så river jeg masken av deg. Jeg kommer også til å straffe Jax, så han burde også oppføre seg. Og hvis dere ikke bryr dere om truslene mine, gjør det for hverandre.»
Faen også. Jeg hadde absolutt ikke noe stort ønske om å være en av spillebrikkene til Dronningen. Og jeg måtte ha med meg Jax også. Det betydde at jeg måtte oppføre meg for at Jax ikke skulle bli straffet, og han måtte oppføre seg slik at jeg ikke mistet masken min. Vi hadde tenkt å ha en filmkveld med Ruby, men det gikk jo rett i vasken. Hun kom til å bli skuffet, siden det ikke var ofte vi hadde tid til det.
Jeg så ned i bakken og nikket svakt. Jeg hadde ikke noe annet valg. Å ta av noen andres maske ble sett på som noe fullstendig utilgivelig, og i Tyfon ble det straffet med døden.
YOU ARE READING
SVARTE ØYNE
FantasyReglene er enkle: 1. Ta aldri av deg masken 2. Stopp aldri å spille 3. Ikke stol på noen I et samfunn hvor alle har evner utenom det vanlige skjules øynene bak masker. Hvorfor? Øyenfargen forteller hvilken evneklasse du tilhører. Feil øyenfarge bety...
