SVARTE ØYNE

32. Kraft mot kraft, skygge mot skygge

Fra nå av og ut vil svarte øyne bli oppdater hver lørdag (klokken 12:00 ca.)
***

Jeg stirret på Ethan. Så nå ville han plutselig snakke med meg? Det var en spenning mellom oss nå, en spenning som ikke hadde vært der tidligere. Glimtet i øynene hans fristet meg. Endelig skulle vi ta en omkamp etter den gangen i Reiret som føltes ut som en evighet siden.

Ethan strakte ut hånden sin mot meg. «Ja, hva sier du?» Jeg så ned på den utstrakte hånden før jeg løftet min egen og la den forsiktig i hans. Sakte beveget vi nærmere hverandre, ingen av oss nektet å slippe øyekontakten. Hånden hans var varm mot min og jeg kjente en svak rødme spre seg i kinnene mine. Veldig sakte stilte vi oss opp i kampposisjon ovenfor hverandre. Ethan bukket dypt og jeg neiet, ingen av oss slapp blikket til den andre.

Så begynte den sakte sirklingen. Rundt og rundt spant vi, ingen ville ta det første slaget. Plutselig glimtet det til i øynene til Ethan. Han langet ut mot min venstre skulder, og jeg dukket unna med en hårsbredd. Før jeg visste ord av det skled jeg inn i transen, jeg enset ikke lenger omgivelsene våre. Pust. Beina mine flyttet seg langs bakken og jeg beveget meg bak Ethan, akkurat som jeg hadde gjort på Jax. Tanken var at jeg skulle treffe det ubeskyttede nakkepartiet, men akkurat idet jeg langet ut grep Ethan tak i håndleddet mitt.

Ansiktet hans var bare millimeter fra mitt.

«Du trodde virkelig det ville gå?» Han slapp håndleddet mitt og jeg hoppet raskt bakover. Så angrep jeg, spark etter spark og slag etter slag, hardere og hardere, men Ethan dukket unna alle. Jeg kjente raseriet bygge seg opp, lekte han bare med meg?

«Kom igjen søta, gi meg litt konkurranse her.» Ethan la hendene på ryggen og lo lavt. Jeg så rødt. Raskt bøyde jeg meg ned og sveipet den ene foten inn mellom beina hans. Pust. I et øyeblikk så han overrasket ned og jeg benyttet sjansen til å slå han hardt i kjevebenet.

Ethan snublet bakover og glefset. Et rødt merke begynte å spre seg like over hakepartiet. Så angrep Ethan. Pust. Tidligere hadde han holdt igjen. Det gjorde han ikke nå lenger. Like hardt som et godstog dundret han inn i meg. Kroppen hans traff min og jeg mistet balansen. Nei, jeg ville ikke tape. Ikke mot ham.

Akkurat i det Ethan kastet seg over meg, sparket jeg foten oppover og rett inn i magen hans. Han snublet noen steg bakover og krøket seg sammen. Raskt karet jeg meg opp på beina og observerte Ethan. I et lite sekund kastet jeg et blikk opp mot verandaen hvor Tessa, Ruby og Jax sto og glemte samtidig den viktigste regelen. Aldri snu ryggen til en motstander.

En lynende smerte spredte seg i ansiktet mitt. Nesa. Han hadde slått meg hardt i nesa. Hodet mitt ble slengt bakover og nakken min skrek av det plutselige rykket. Pust. En plutselig kulde mot ansiktet fikk meg til å sperre opp øynene. Drittsekken hadde dratt av meg masken.

«Nå snakker vi søta.» Ethan gliste til meg idet han kastet masken min ned på bakken. Så begynte slagene å hamre. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å blokkere så godt jeg kunne. Innimellom fikk jeg inn et slag her eller der, men jeg visste at jeg nesten hadde tapt.

Ethan slo en knyttneve inn i munnen min samtidig som jeg kjørte en fot inn i låret hans. Begge to snublet bakover fra smerten påført av den andre. Jeg kjente metallsmaken i munnen og visste at blodet mitt rant, men jeg brydde meg ikke. Uansett hva jeg gjorde så så det ut til at Ethan alltid visste nøyaktig hva mitt neste trekk kom til å være.

«Sliten søta?» Ethan spyttet på bakken og stilte seg på ny opp i kampposisjon.

«Aldri.» Ethan bare lo før han kastet seg mot meg. Den venstre hånden hans var utstrakt, jeg visste han kom til å gå for ansiktet mitt. Lynraskt dukket jeg, men feilberegnet. Det var ikke ansiktet mitt han gikk etter, det var midjen min. De varme hendene hans løftet meg opp i et jerngrep. Jeg sprellet i et forsøk på å komme meg løs, men han var for sterk. I et øyeblikk observerte vi hverandre. Hvis noen hadde sett oss i kun dette øyeblikket ville de trodd det var en romantisk gest, han bare meg tross alt i brudestilling.