Reglene er enkle:
1. Ta aldri av deg masken
2. Stopp aldri å spille
3. Ikke stol på noen
I et samfunn hvor alle har evner utenom det vanlige skjules øynene bak masker. Hvorfor? Øyenfargen forteller hvilken evneklasse du tilhører. Feil øyenfarge bety...
Savnet meg? Jeg har faktisk savnet denne boken (jeg er for glad i karakterene mine, det er litt rart)
Uansett, jeg har vært borte i tre uker, men nå er jeg tilbake med ukentlige oppdateringer.
Men jeg har noen halvveis dårlige nyheter. Jeg er svært opptatt for tiden og jeg sliter med å kunne skrive mellom 2500-3000 ord hver uke, slik som jeg har gjort fram til nå. Så fra nå av kommer kapitlene mine til å bli mellom 1000 og 2000 ord. Men ikke stopp å lese for det, handlingen forblir den samme.
PROMOWHORE HER! Som nevnt tidligere har jeg begynt på en bok som jeg skriver sammen med BeemyRav(Min favoritt). Vi har allerede publisert de tre første kapitlene!!! Gå og les den fordi jeg er veldig stolt over historien og den kommer til å bli SICK AS FRICK! Den er på hennes profil, så slutt å lese denne boken og les de tre kapitlene ute og kom heller tilbake hit senere!
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Jeg skal slutte å prate nå. Ugh, jeg må lære meg hvordan jeg lager enkle overganger mellom mitt prat og selve historien...
Beklager hvis dette kapittelet er dårlig (jeg har en helt forjævlig skrivesperre)
***
Jeg hadde bare kastet tilfeldige klesplagg oppi en sekk. Hva det var jeg fikk med meg spilte ikke så mye rolle. Det eneste som betydde noe var at vi skulle vekk.
Det hadde ikke krevd mye overtalelse mot Jax og Ruby for at vi skulle dra. Ruby hadde jo tenkt å dra uansett. Hverken hun eller Isko hadde forlatt rommet hennes, og noen tilfeldig hulk kunne fortsatt høres. Det gjorde så vondt. Jeg ville så gjerne hjelpe henne, og jeg følte at dette var min feil. Jeg kunne ha gjort noe for å stanse dette. Jeg kunne beskyttet henne. Jeg skulle beskyttet henne. Og nå var hun fullstendig knust.
Det lød banking på soveroms døren min og jeg mumlet et lavt «kom inn.» Døren åpnet seg sakte og inn steg Jax. Han satte seg rolig ned på sengen min og øynene hans fulgte de hektiske bevegelsene mine.
Jax så bekymret ut. Rynkene i pannen hans var dype og fingrene hans grep etter ingenting. Han hadde store, blå ringer under øynene og dype furer i kinnene. Håret hans, det nydelige blå håret hans, hang slapt ned foran pannen hans. Dette var ikke bare hardt for meg. Da Jax så opp og møtte blikket mitt var det noe som brast i meg.
All sinne, all aggresjon, all fortvilelse og motløshet rant ut av meg og jeg hulket. Jeg klarte ikke holde det inne. Alt ble for mye. Først så angrep Dronningen Jax, og det knudrete arret som splittet ansiktet hans var et bevis på hennes makt. Så hadde den gamle kjerringa gått etter Ruby. Hvordan hun klarte å gjøre noe så hjerteløst mot en uskyldig jente var for meg uforståelig.
