Jeg strakte fram min egen hånd og mr. O'Sullivan trakk den opp til munnen sin og kysset hånden min sakte. Han tok seg god tid, og jeg kunne ikke vente med p få de sleipe leppene hans vekk fra knokene mine.
Noe med den slangelignende holdningen hans plaget meg. Han virket som om han ikke brydde seg om hvilket inntrykk han ga meg, men at han samtidig var farlig. Og han visste det.
«En glede å få møte deg Ivy. Jeg har hørt mye imponerende om deg. Si meg, tar du aldri av deg masken?» De gule øynene til Alexander glimtet mot meg og minnet meg på at han kunne lese tankene mine. Eller, mer presist, han kunne lese det jeg tenkte på i nøyaktig det øyeblikket.
«Du burde være forsiktig med hva du tenker rundt meg unge dame. Vi vil jo ikke at dine mørke hemmeligheter skal avsløres, eller hva?»
Ikke faen om jeg svarer deg.
«Pass språket ditt, du snakker til en eldre mann.» Alexander snudde seg mot Dronningen og Jax, som kun hadde hørt Alexander sin del av samtalen.
«Jeg liker denne. Hun har fart i seg. Lov meg at jeg får meg en smakebit hvis du noen gang bestemmer deg for at du ikke har bruk for henne lenger. Jeg hadde ikke hatt noe imot å befale denne her rundt.» Alexander snakket vendt mot Dronningen, og jeg kunne se en forandring i holdningen til Jax. Han likte ikke at denne mannen snakket slik om meg.
Jeg ba han med blikket om å ikke gjøre noe. Vi to var de eneste i denne samtalen som hadde noe på spill.
«Selvfølgelig min gamle venn. Du skal få henne til dine egne tjenester, men jeg er redd for at det ikke blir om en lang stund. Ivy har ennå ikke gitt meg noen grunn til å kaste henne ut, og hun er svært dyktig i det hun gjør.»
Dronningen snakket om meg som om jeg var en løshund som hun aller nådigst hadde gitt ett hjem. Hun snakket over hodene til meg og Jax og vi hadde ingenting vi skulle ha sagt i denne ordvekslingen.
Alexander lagde en litt misbilligende lyd.
«Men kjære Nadya, du vet at jeg liker dem unge og friske. Dessuten synes jenta at du snakker om henne som om hun er løshund.»
Faen heller, jeg hadde glemt at den rike slangen kunne høre tankene mine. Jeg måtte fokusere mer, være mer på vakt.
«Hun er ikke noe mer enn en løshund. Bibliotekaren vår plukket henne opp fra gaten etter at foreldrene hennes døde, og hun har levd her siden. Vi har gitt henne mat på bordet og tak over hodet helt siden det, men jeg har aldri hørt henne yte så mye som et takk.»
Jeg visste at det ikke var sant, men jeg kunne ikke protestere. Da kom jeg til å bryte Dronningens regler.
«Hva med gutten da? Du kunne vel ikke ha lånt han til meg noen kvelder? Det er lett for en gammel mann å bli litt ensom, og jeg har ikke noen preferanser. Jeg tar det jeg får.»
Alexander kastet et lurt blikk mot Jax som vred seg i ubehag.
Dronningen så ut til å tenke på det.
«Jeg skal vurdere forslaget ditt. Jeg kan verken si ja eller nei i kveld, men du kan forvente deg et svar ved den neste sammenkomsten vår. Han er verdt mye her, men jeg er sikker på at han kan unnes noen få kvelder. Han har ikke like mye betydning som jenta, for også han plukket vi opp fra gaten. Moren hans var en simpel hore, og vi aner virkelig ikke hvem faren hans er.»
Alexander laget et misbilligende ansiktsuttrykk, og rynket nesen i avsky.
«Nei slikt utøy vil jeg ikke komme i nærheten av. Han kan du nok beholde selv, jeg nekter å ta noe så oppbrukt.»
YOU ARE READING
SVARTE ØYNE
FantasyReglene er enkle: 1. Ta aldri av deg masken 2. Stopp aldri å spille 3. Ikke stol på noen I et samfunn hvor alle har evner utenom det vanlige skjules øynene bak masker. Hvorfor? Øyenfargen forteller hvilken evneklasse du tilhører. Feil øyenfarge bety...
