SVARTE ØYNE

35. For ditt eget beste

Den ekle ånden til skyggen min sved i nesa idet jeg jobbet meg gjennom ingenmannslandet. Den gikk rett bak meg med hendene på skuldrene mine og dirigerte meg gjennom en labyrint av døde mennesker.

Jeg prøvde stadig å lukke øynene, men øyelokkene mine lystret ikke. Jeg var tvunget til å se på alle likene som hang nedover veggene. Stanken var grusom. Den søtlige duften av råtnede lik sved i nesa like mye som skyggens ånde. Blikket mitt flakket mellom de opprevne kroppene. Fluene var overalt og jeg kjente en kvalmende følelse spre seg i halsen. Jeg kom til å kaste opp hvis jeg ikke kom meg vekk herfra. Det var som å være i et slaktehus fra helvete.

Vi rundet et hjørne i labyrinten og jeg gispet. Foran meg hang alle de jeg en gang hadde drept. Jeg så alle menneskene som Dronningen hadde bedt meg spore opp og utslette. Jeg så alle de uthulte ansiktene og kroppene som var dekket av blod. Det var så mange av dem.

Rader på rader med døde. Og det aller grusomste var øynene deres. Eller, mangelen på øyne. Alle øyehulene var tomme, og foran meg lå det en haug av de utskårne øynene.

De runde øyeeplene stirret på meg gjennom lilla, gule, blå og rosa hornhinner. Skyggen lo en rå latter bak meg idet jeg gjorde tegn på å snu meg rundt. Jeg ville ikke se på dette, ville ikke tenke på hva de øynene representerte. Alle kreftene jeg hadde tatt, alle menneskene jeg hadde drept og alle livene som hadde gått tapt fordi jeg fikk beskjed om å drepe dem. Utallige av disse var uskyldige, men jeg hadde drept dem likevel fordi Dronningens ord var min lov.

Skyggen dyttet meg hardt i ryggen og vi passerte veggen med de døde. Den førte meg inn i en lang gang mot venstre. Jeg bråstoppet idet jeg så hvem det var som hang på veggen. Føttene mine føltes som sement, jeg klarte ikke gå mot liket på veggen.

Det lilla håret hennes, den lemlestede kroppen, sølvmasken som lå ødelagt ved føttene hennes og foran meg, på et bord i glass, de svarte øynene hennes. Jeg stirret målløs opp på meg selv.

De tomme øyehulene mine, munnen som var åpnet i et bunnløst skrik og øynene som blunket mot meg.

Jeg skrek.

Gispende satt jeg meg opp i senga. Fingrene mine famlet etter øynene mine og jeg trakk et lettelsens sukk idet jeg fant dem der de skulle være. Jeg skalv på fingrene og hjertet hamret som et godstog i brystet. Sengen min var fuktig av svette. Jeg måtte vekk herfra. Raskt kledde jeg på meg treningsklærne og løp ned trappen og ut i hagen til Tessa. Det var fortsatt mørkt ute idet jeg spurtet inn i skogen.

Jeg kunne nesten ikke se stien der jeg løp, men jeg kunne ikke stoppe. Jeg måtte trene, jeg måtte bli bedre, jeg måtte vinne slaget.

Føttene mine bråstoppet. Raskt roet jeg pulsen ned og lukket øynene. Det var lett for meg å påkalle skyggen, jeg hadde blitt mye flinkere.

Hvesingen til skyggen fikk meg til å åpne øynene. Den sto foran meg i all sin prakt. Jeg nikket kort til vesenet før jeg satte av sted videre inn i skogen. Den løp lydløst etter meg. jeg kunne nå styre to tanker samtidig, så jeg kunne fokusere om min egen kamp samtidig som jeg instruerte skyggen.

Jeg lot tankene fare og fokuserte ikke på omgivelsene. Jeg ble uaktsom, og det tok lang tid før jeg opdaget at noen fulgte etter meg.

Det var rasling i et buskas som gjorde meg oppmerksom på etterfølgeren. Jeg lot som ingenting, bare jogget videre, men skjerpet alle sansene. Tyngden i skrittene, det måtte være en mann, lydene kom fra venstre, han befant seg i buskene. Jeg sendte en tanke til skyggen min som stille gled mot venstre. Jeg trengte ikke se bak meg for å vite at den nå snek seg innpå mannen bakfra.

Brått snudde jeg og spurtet rett mot buskaset. Det ble en voldsom baksing i det jeg og skyggen kastet oss mot mannen.

Som en katt hoppet jeg opp på skikkelsen og hveste sint. Hvem faen var det som våget å følge etter meg? I blindt raseri grep jeg etter kniven ved låret og presset den på huden på halsen hans. Knærne mine tviholdt i sidene og hånden som ikke holdt kniven grep rundt brystet hans. Skikkelsen stivnet momentant idet det kalde stålet presset mot huden.