Krimboken

TALA House

Langt inne i hjertet av West Virginia ligger den en praktfull og pen bygning. Når man ser denne bygningen, kan man faktisk tro at det er en privatskole. Bygget har en mørk historie bak seg, og den skal du få høre om i dag. Sett deg eller legg deg godt til rette, og følg med. God fornøyelse!

Stedet fungerte som en Trans Allegheny Lunatic Asylum. Bygget ble reist opp som kun en tanke fra Thomas Story Kirkbirde. Han var en doktor som kjempet for mentalt ustabile eller psykisk syke mennesker.  Thomas var mannen som grunnla The American Psychatric Assocation. Når man har en doktor som bryr seg så mye om teamaet, skulle man nesten tro på at denne historien skulle ende godt. Ideene hans inspirerte syttitre andre sykehus, om at psykisk syke trengte plass, frisk luft og stimulering av hjernen sin. 

Da dørene åpent i 1863, kunne TALA house sine 250 pasienter få hvert sitt rom. Rommene hadde store vinduer, slik at alle skulle få sollys til en hver tid på dagen. De hadde også egen gårdsdrift, vannverk og kirkegård.

Allerede i 1881 begynte problemene. Antall mental syke mennesker økte, og dette endte med at sykehuset hadde over fem hundre pasienter mer enn det var laget for. Sykehuset klarte ikke lenger å henge med på utviklingen. De hadde ikke nok ressurser, ikke nok plass og heller ikke nok leger. Det kunne være opptil fem stykker per rom, der som det egentlig var planlagt bare plass til en. 

I 1938 hadde de økt med seks ganger over kapasiteten sin, og mistet kontroll på pasientene sine. Gården de hadde, klarte ikke å gi mat til alle. Sykepleiere og leger ble ikke respektert, og de ble dyttet inn når de prøve å hjelpe noen. De hadde over 2600 mennesker her, og det er mer enn ti ganger så mye som de skulle takle. Dermed ble sykehuset et ordentlig mareritt i 1950. 

Charleston Gazette prøve å avsløre disse forferdelige tilstandene, og snek seg inn med et kamera crew. Det de fikk se, sjokkerte både de og verden rundt. Pasienter sov på gulvet, barn løp rundt nakne og de lyse fine vinduene var innsmurt i avføring som dekket for lyset. I tillegg hadde tapeten på veggene begynte å flasse av. Det var heller ikke nok møbler eller varme til alle pasientene. Barna løp rundt nakne, siden de ikke hadde nok ansatte til å kle på de. De som var mest rammet av ustabilitet, var satt i bur i midten av rommet. Det var fordi de ikke hadde nok folk til å takle de når de fikk anfall. De gjorde det også slik, for å gi mer plass til de som ikke var like syke. 

I mens dette pågikk begynte Walter Freeman som var en berømt kirurg, å jobbe her. Han hadde gjort over fire tusen lobotomier, og hadde etterlatt mennesker som egentlig var friske, til å få mentale og kognitive problemer. Walter hadde nemlig spesialisert seg på labotomi før han startet på Tala House. Walter hadde en metode som gikk ut på å stikke en tynn, skarp gjenstand rett i pasientens øyeeple og slå den med en hammer. Dette for at den skulle gå gjennom og treffe hjernen sin frontal cortex. Det var ikke dette som ledet til at så mange mennesker døde. Gjennom hele denne tiden som sykehsuet sto oppe, var det kun en del som ble utvidet for å romme alle pasientene. Det var nemlig kirkegården. 

Under den amerikanske sivilkrigen, ble bygget brukt til å skjule seg og bevare sine døde soldater i. Bygget var enda ikke ferdig på den tiden, men de kunne fremdeles bruke det som et skjulested. Voldtekter og drap var veldig vanlig når så mange mennesker ble tvunget sammen, både fra pasienter og de ansatte. En av sykepleierne ble brutalt drept og gjemt under en trapp. Denne kvinnen ble ikke funnet før to uker etter drapet. 

Når det gjelder spøkelser, mener mange at de har hørt skrik, fot skritt og at små barn gråter. I tillegg kan de høre at navnet deres blir hvisket eller at sykehussengene blir trillet rundt. Man kan føle kalde områder, og flere sier at de har sett en skyggemann som de kaller The Creep. 

En mann som var pasient her og het Kai, ble knivstukket flere ganger av andre pasienter. Da han ikke døde, sparket de han i hodet til han døde. Pasientene ville se hvordan det var å drepe noen. Det blir sagt at man kan høre Kai rope, nei og stopp. En kvinne som bodde her og het Ruth, var aggresiv mot menn. Hun likte de ikke i livet sitt eller etter liv. Menn som går inn i rommet der hun bodde, kan bli klort, bli dyttet eller høre knurrelyder. Tre av de verste pasientene ble satt på et rom sammen, og det førte til at to gikk mot en. Han ene ble lagt under en metallseng, mens den andre hoppet oppå til metallbenet på senga gikk gjennom skallen hans. 

Man kan se skyggemennesker som krabber bortover senga. Noen tror dette er soldater som prøver å skjule seg fra fienden. En av sykepleierne som døde her, het Elisabeth. Hun kan bli sett løpe fra rom til rom, akkurat som om hun hjelper til med operasjon. Hvis du runer hjørnet der hun løper, kan du se henne stå å stirre på deg. Lilly er en jente som bodde her, og hun blir beskrevet som det snilleste spøkelse i hele huset. Mistanken er at Lilly ble født på sykehuset og døde i ung alder. Lilly liker lommelyktleker og å kaste ball. 

Stedet ble stengt i år 2000, men ble åpnet opp igjen i 2007. Da ble det åpnet opp for spøkelsesturer og overnattingsmuligheter. 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hadde du turt å vært her på spøkelsestur eller å overnatte? Jeg hadde ikke turt! Hva tenker du om at slike tilfeller faktisk har skjedd? Nå er det jo mange år siden, og verden har jo blitt annerledes. I forhold til ansatte, tenker jeg at det skulle ha blitt gjort noe med på denne tiden også, slik at pasientene fikk den hjelpa de trengte. Håper du likte dagens del, og at du er her igjen til neste gang. Til den gang - ta vare på deg selv!

Har laget en konto på Instagram som følger bloggen til denne boken og en fortsettelse på andre saker. På bloggen kommer det flere bider, detaljer og kanskje videoer om hver enkelt sak. Følg med på Instagam for å få med deg ukens innlegg og sak Thecriminalmindstruestories