Dobbeltliv

Kapittel 17

Jeg går inn døra til soverommet til Lucas. Vi bestemte oss dra hjem til han i båten. Ingen av oss noe etter det. Ikke i det hele tatt. Vi bare parkerte båten, før vi gikk til bilen min og kjørte avgårde. Det eneste som ble sagt var av Lucas, og da sa han bare hvor vi skulle svinge av.
Nå står jeg midt i rommet og venter på at han skal komme. Han skulle hente noe drikke sa han.
Jeg går rundt i rommet. Han har en hvit dobbel seng, en hvit pult og ett hvit skap. Og tilegg har han en flatskjerm, ett lite bord og en liten svart skinn sofa. På pulten står tre innrammed bilder. Jeg går bort og løfter opp en av dem. Det viser ham som liten. Det pene smilet hans og de brune nydelige øynene hans. Han er søt på bilde, men hvem er da ikke søte som tre- åringer? Jeg setter det ned igjen og ser på neste. Ett bilde av ham nå. Nesten helt likt av ham som tre- åringer. Bare her har han litt kviser, som vanlig ungdom.
Det siste er ett familie bilde. Det er sikkert av alle i familien hans. Det er faren, moren, ham og ei jente. Hvem er jenta tro? Er det søstra? I så fall hvor er hun nå?
Døra går opp og Lucas kommer inn. Han har med seg to glass og en vann mugge. Han har alt i en hånd. Han setter det bordet og går bort til meg.
- Fine bilder. Jeg sender ham ett litt smil og setter fra meg det siste bildet. Jeg ser at han ser trist ut.
- Bare sett deg i sofaen. Har du lyst å se en film? - Greit, hvilke har du? - Ikke akkurat så mange jentefilmer, men jeg kan sikkert låne en eller annen av søstera mi. - OK, jeg kan bli med deg.
Nå vet jeg i allefall at jenta på bilde var søstera og at hun ikke er død. Eller tar jeg feil? Hva han har en stesøster og at han bare uttaler henne som søster? Kanskje den virkelige søstera er død og han ikke takler det og at han derfor kaller stesøstra for søster? Kanskje det er sånn det er? Jeg vet ikke, jeg håper at jeg tar feil. Grundige feil.
Vi går bort over gangen og stopper foran en hvit dør til høyre. Lucas banker på og etter to sekunder går døra opp. En smilende jente kommer til syne. Hun er helt lik jenta på bilde. Det er Lucas søster. Jeg tok feil og det er jeg glad for.
- Hei, hva er det? - Jeg bare lurt på om jeg kunne låne en film av deg.
Han nikker mot meg og ser ut skjønne det. Hun sender meg et strålende smil. - Hei, jeg er Madel. Hyggelig å hilse på deg. - Hei. Jenny. Hyggelig å hilse på deg også. - Okey, dere får komme inn. Det er litt rotete her, jeg skal flytte ut snart, men filmene er forsatt fremme. Det står i hylla over pulten.
Vi kommer inn i ett hvit rom. Det er nesten helt likt Lucas sitt rom. Det er hvit dobbelseng her og hvit pult og et skap som er på vei til å bli skrudd ned. I tilegg er det en hvit hylle over pulten. Det er ingen flatskjerm, sofa eller et bord her, ellers ingen forskjell. Jeg og Lucas går bort til hylla. Lucas tar noen filmer ned og viser meg dem. Ingen av dem ser noe kjent ut for meg. Han tar en ned en film,Titanic. Jeg har sett filmen før. Det er en av yndlingsfilmene. Jeg har fryktelig lyst til å se den, jeg håpet bare Lucas har lyst til det.
- Er det greit om vi ser den? - Klart, hvorfor ikke? Er det greit om vi låner den Madel. - Jepp, bare jeg får den tilbake når dere er ferdig med å se den. - Jada.
Vi går ut igjen og mot rommet til Lucas. Han går bort og slår på TV-en og ordener DVD-en. Han går så ut av rommet igjen.
- Hva skal du? - Jeg skal bare hente noe. Bare sett deg imens. - OK, skynt deg da.
Jeg setter meg ned. Jeg kan forsatt ikke tro at Lucas kysset meg. Vi kommer mest sannsynlig til å bli sammen. Jeg trodde aldri at jeg kunne bli så lykkelig. Men jeg har en følse av at jeg kommer til å få problemer snart. Jeg vet ikke når eller hvor, men det kommer til å skje snart. Om ikke lenge.