Dobbeltliv

Kapittel 12

Jeg går inn til naturfagstimen. De fleste har kommet. Jeg vet at vi skal begynne med et sammarbeid med den vi sitter ved siden av. I tilegg skal vi bytte plasser. Hvorfor ikke etter proskjektet skjønner jeg ikke, men det får være det sammme. Jeg setter meg ved pulten jeg har nå. Julie setter seg ved siden av meg. Jeg håpet på å måtte sammarbeide med henne særlig fordi vi er bestevenner, men fordi vi skal bytte plasser vet jeg ikke hvem jeg kommer til sammerbeide med. For meg er det det sammme nesten. Jeg kan sammerbeide med alle, unntatt Filip. Etter det som skjedde på festen vil jeg ikke kom en meter nærmere han engang. Men selvfølig måtte jeg gå forbi skapet hans i stad. Og han sto der med gjengen sin. Heldigvis sa han ingenting, men det kommer snart det er jeg sikker på. Eller kanskje ikke. Jeg vet ikke, jeg håper at jeg ikke kommer til å få en spydig kommentar. Eller noe sånt.
Jeg blir med et kald. Der i døråpning står han. Filip. Han ser i min retning. Han kliser. Jeg får en vond klump i halsen. En veldig vond klump. Jeg kjenner at jeg skelver litt. Jeg ser bort så fort som mulig. Men jeg kan kjenne at øynene hans som ser på meg. På ekkel måtte. En veldig ekkel måtte.
- Hei, går det bra? Julie ser begymret på meg. Jeg rister på hodet. - Nei, svarer jeg lavt. - Jammen hva er det da? Jeg lener meg inntil henne og visker hva som nesten skjedde på festen. Jeg hører at hun gisper. - Jeg er lei for det, sier hun trist når jeg er ferdig med hviske.
Lærer kommer inn og alle de andre setter seg. - Vel, vi kan begynne med bytte plasser. Julie du skal sitte på Filip sin plass. Filip du bytter med Julie. Zandra du blir sittende. Lucas du blir sittende, mens Jenny du kan bytte med Camilla, sier læreren. Han forsetter å snakke imens jeg setter meg ved siden av Lucas. I et øyeblikk trodde jeg at jeg måtte jobbe med Filip. Og det vil jeg ikke. Ikke etter det som skjedde på festen. Hvis ingenting hadde skjedd hadde jeg sikkert vært døds lei meg nå, men det skjedde noe og jeg er glad for at jeg slipper å jobbe med ham. Jeg vet nå virkelig hva slags person Filip er. Han er en person som bare ser etter pen jenter. Før så prøver seg på noen og ja, jeg orker ikke å tenke på detaljer. Før han så knuser hjerte dems og går videre til neste. Han er sånn type. Og jeg hater sånne typer. Og alikevel falt jeg for ham. At jeg kunne være så dum. Heldigvis kom Lucas og reddet meg, før Filip fikk det som han vil. Jeg grøsser enda en gang.
Jeg setter meg ved siden av Lucas og drar min pult inntil hans. Han sender et lite smil, før han så ser mot tavla. Jeg gjør det samme.
- Oppgaven deres går ut på å studere plantelivet. Dere skal fortelle om fotosytensen og gi eksempler på blomster. Dere skal også fortelle hvorfor plantelivet er en viktig del av næringskjeden. Dere må levere en rapport i tilegg skal dere ha en framvisning for klassen. Dere får begynne nå.
Klassrommet blir fullt av stemmer. Jeg skjønner ikke hva vi skal lage rapport om. Jeg har aldri vært særlig flink i naturfag. Jeg håper bare at Lucas er det.
- Skjønnte du hva vi skulle gjøre? Spør jeg. - Ja. - Fint, men jeg advarer deg, jeg synkt dårlig i naturfag. - Det går greit. Jeg kan hjelpe deg.
Han sender et lite smil igjen. Jeg må innrømme at han har et ganske pent smil. Et veldig pent smil. Jeg sender et smil tilbake. - Du, vi stikker innom Cenral Park. Man kan finne mye info der. Og det går fint an å lete biblioteket. - Er det ikke enklere og bare søke på Internett. - Joa, men da sitter du jo bare foran en skjerm. Det høres så kjedelig ut. - Greit da, vi stikker innom Central Park. - Fint, etter skolen? - Ja, møt meg ved parkeringsplassen. - OK.
Resten av timen leser vi i naturfagsboka om Fotosytensen. Jeg skjønner bare halvparten, men Lucas forklarer heldigvis. Jeg er glad for at jeg kan sammarbeide med ham. Han virker som en grei fyr. Skulle gjerne ha blitt litt bedre kjent med ham.
Vent, hva? Hva var det jeg nettopp tenkte? Vil jeg bli bedre kjent med Lucas? Som venn eller noe annet? Nei, huff jeg har fått for lite søvn.