Dobbeltliv

Kapittel 2

Gutten som møter blikket mitt er ny. Jeg aldri sett ham før. Han står under et lite svakt lys i det lille smuget. Han har på seg en svarterød hettejakke, en svart skinn jakke, en svart olabukse som er hullete. Han er mørke brunt hår og mørke brune øyne. Han er høy og muskeløs. Han er engenlig ganske kjekk, men her kan jeg ikke få hvilken som helst gutt jeg vil. Eller jeg kan, men guttene her betyr bare trøbbel. Og jeg vil ikke en gutt som kjæreste når han bare betyr trøbbel. Det er helt sikkert.
- Hvem er du ser på? Spør noen bak meg. Jeg fjerner blikket fra gutten ser bak meg. Ikke ham igjen, tenker jeg oppgitt. - Ingen, hvorfor bryr du deg? spør jeg irritert. Jeg hater den gutten. Han prøver seg på meg hele tiden, og jeg er så lei av det. - Bli med meg, du kommer ikke til angre. Han klypper meg på rumpa. Det skal han få angre på, tenker jeg rasende. Jeg snur griper begge armene hans og vrir de bak på ryggen hans. - AUU, slipp meg! Roper han sint. - Ikke før du lar meg være i fred!
Folk har begynt å snu seg for se hva som fåregår. Flere folk stirrer. De lurer nok på hva som kommer til å skje. - Skjønner du det?! Prøver du deg en gang til skadder jeg deg hardt! Forstått?! - Ja, bare slipp. Jeg slipper han. Folk har stilt seg rundt oss for å se om han kommer til å gi opp og feige ut. - Hva?! Roper jeg rasende. Jeg sender alle et skarpt blikk. De fleste ser bort i det jeg sender dem det. Jeg snur meg fra gutten og går forbi alle de andre. Jeg vil bort herfra, nå!
Med et hører jeg at gutten som prøvde seg på meg er på vei mot meg. Jeg snur meg raskt og rekker akkurat å dukke i det han skal hive seg over meg. Dette vil ende om med at han kommer til å bli skaddet, eller at jeg taper og at han får det som jeg vil, men kommer ikke til å skje.
Han treffer bakken med et smell, men reiser seg raskt. Han løper raskt mot meg og skal akkurat til kaste seg over meg, men jeg er klar. Jeg gjør meg klar og slår hjul og sparker han i anskite på veien. Jeg gikk på cheerlidning på skolen så jeg har lært meg noen triks derfra, som jeg kan bruke til selvforsvar. Dessuten går jeg på karate og har svart belte.
Gutten faller i bakken med et smell, men gir seg ikke så lett. Han løper mot meg igjen. Jeg sparker han hardt i magen, før sparker han under beina slik at han mistet balsen.
- Gi deg nå, mens du enda er hel! Roper jeg strengt. Han reiser seg skjelvent, det ser ut som han ikke har gitt opp ennå. Men istede snur han seg og går sin vei.
Når han er ut av syne går jeg, jeg orker ikke å være her mer. Jeg ser på klokka. 20.00. Har det gått en time allerede? Det gikk fort. Vel, jeg har et stykke hjem. Og akkurat nå vil jeg bare være hjemme og slappe av.
Jeg forlater området lydløst, uten å se meg tilbake. Jeg orker ikke å se folk som stirrer på meg. Det er så slitsomt. Jeg hater at folk stirrer på meg.
Jeg går raskt opp trappen og forsetter til jeg kommer fram til bilen min. Den står der uten at det har skjedd noe. Jeg låser den opp og setter meg inn.

Når jeg endelig kommer frem til blokken er klokka 21.30. Jeg stoppa innom en butikk på veien og kjøpte meg noe brus og en potegullpose. Ingen i butikk la merke til noe. For hver gang jeg raner en butikk har jeg alltid meg maskert. Så ingen i butikken aner at en butikk tyv er i butikken deres, noe som er bra.
Jeg parker bilen og tar med brusen og potetgullet. Jeg går så bak og henter en svart bag som ligger bak. Jeg har skifte tøy i den. Jeg satser ikke å gå inn døra i disse klærne. Jeg går inn bakdøra igjen. Ved siden av trappa er det en dør som fører til et liten do. Jeg smerter inn døra og låser. Jeg tar av meg den svarte skinjakken og den sorte trengsbh-en. Jeg skifter til en hvit bh, en hvit singlet og en rosa hettejakke. Jeg tar så av resten av tøyet og tar på meg en høytlivs bukse. Og skoene forsetter jeg ha på. Jeg tar av den svarte neglelakken. Før jeg så børster håret. Jeg tar raskt på meg ny sminke. Når jeg er ferdig, ser jeg ut som gammle meg igjen. Eller ikke gammle meg, mer den snille siden av meg. For dette er den snille og lyse siden av meg. Jenta med et perfekt liv og får alt jeg vil. Og på den andre siden er jeg ei jente som alle kan tro har rusmisbrukte foreldre. Lever et liv på gata og havner alltid oppi trøbbel. Men jeg er begge deler. Og sånn er det bare.