Dobbeltliv

Kapittel 28

Døra til fangesellen går opp. Lucas og politimann kommer til syne. Lucas sender meg ett trist blikk. Det gikk ikke så bra. Jeg kommer ikke til og få en mildere straff. Jeg er sikkert i mer trøbbel i det jeg var før han dukket opp. Med ett ser jeg at hendene til Lucas er håndjern. Han har blitt arrestert han også. Og det er bare min feil. Han hater meg sikkert, det vedder jeg på. Han kommer til å forlatte meg og jeg kommer til å dø alene. Det er jeg sikker på. Jeg kan ikke la det skje. Jeg vil ikke miste ham. Den eneste gutten jeg noen gang har elsket. Jeg kommer aldri å finne en sånn som han igjen. Han gutt som har hjulpet meg og ikke har gjort meg noe vondt. Han som ikke fortalte hemmeligheten min til noen. Han som lot meg få vite bakgrunn hans. Han som hørte og lyttet, og forsto meg. Jeg kommer aldri til å møte en sån gutt igjen. Og nå kommer jeg til å miste den eneste gutt som jeg noen gang har likt. Nei, ikke likt, elsket. Ja, jeg elsker ham. Men det gjør sikkert ikke han. Han hater meg nå. Ingenting kan endre det.

- Jenny, du kan gå. sier politimannen og nikker mot meg. Hva var det han nettopp sa? - Hva? - Jeg sa at du kunne gå. - Hvorfor? - Fordi din såkalt venn fortalt alt sammen. Det var han som fikk deg inn i undergrunnsmiljøet. Han dopet deg ned. Han truet deg fjorten ganger og du ble nesten drept tre ganger. Han forført deg, for han visste at du kom til å gå til politiet. Og han ville ikke risikere at du anmeldt han. Og så fortalt du ingenting fordi du likte ham og ville ikke risikere å miste ham. Men hvorfor fortalte du ingenting om det Jenny? Poltimann ser spørrende på meg. Jeg skal til å svare, men Lucas begynner i sted. - Fordi jeg truet med forlate henne hvis hun sa eller nevnte noe jeg hadde gjort mot henne. - Så hvorfor kom du hit? - Fordi jeg fikk dårlig samvittighet. - Jenny, du er nødt til å gå nå. Foreldrene dine venter utenfor begyningen.

Jeg reiser meg og går ut. Har Lucas virkelig greid å snakke meg ut av dette? Han elsker meg. Jeg kan ikke skjønne at han gjorde det. Han bryr seg så mye om meg at han til og med tok skylda for meg. For en gutt. Jeg kommer aldri til å møtte på en sånn gutt igjen. Og jeg kommer ikke til å prøve meg på noen flere heller. For den gutten jeg elsker og bryr meg om skal sitte i fengsil for meg. Ingen andre ville ha gjort noe sånt for meg. Aldri. Hvert fall ikke Filip. Og hvis han hadde funnet ut hemmeligheten min, så hadde han avslørt meg med engang. Det trenger man ikke å lure på engang. Jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på. Hvordan er det mulig å bli forelska i en sånn fyr. Jeg skjønner ikke engang at jeg falt for ham. Jeg kunne like godt ha slått meg selv i hode med en hammer. Ja, jeg var så dum. Jeg var blind. Blind for å kunne innse fakta. Jeg var så dum. Men ikke nå lenger. Jeg vet hvilken gutt som er rett for meg nå. Han heter ikke Filip, det er helt sikkert. Gutt som jeg elsker heter Lukas og jeg skal aldri miste ham. Aldri.