Nå sitter jeg bare i sellen og gjør det samme som jeg gjorde før jeg var i retten, nemlig å se i taket. Det har ikke forandret seg siden jeg var her siste. Kanskje blitt litt mer støvete, men det har ikke skjedd noe mer. Det er kun hvit og kjedelig. Skjønner ikke hvorfor det er så intressant å se i taket. Jeg bare gjør det. Eller er det mer intressant i se på veggen? Næh, tror ikke det. Det er sikkert like kjedelig.
Jeg har bare vært her i en time, og jeg har allerede begynt å kjede meg. Jeg vurdere om det er mest intressant å se i taket eller i veggen. Jepp, jeg finner alltid noe intressant å finne på. Not.
Jeg reiser meg fra veggen jeg har sitter lent inntil og går bort til sengen min. Madrassen er super tynn, men mer behalig å sitte på enn på gulvet. Jeg setter meg lydløst ned på madrassen. Jeg tar så puta mi, som er ikke er mye bedre enn madrassen. Den er liten og slitt. Jeg klemmer den inntil kroppen og lener meg inn til veggen. Jeg lukker øynene.
Jeg begynner å tenke på Lucas. Tenk at det er 4 og halvt år til vi er sammen igjen. Vi kommer til å møttes når han besøker meg, men vi kan ikke røre hverandre. Helst vil jeg trekke han inntil meg og gi ham en klem akkurat som jeg klemmer puta.
Jeg vil si at jeg elsker han og at han er verdens best. At han betyr alt for meg. Jeg vil kysse ham. Men det får jeg ikke gjort nå. Ikke nå og ikke på fire og halvt år.
- Jeg savner deg, hvisker jeg lavt. Selvom jeg vet godt at han ikke kan høre meg.
YOU ARE READING
Dobbeltliv
Romance17 år gammle Jenny lever et slags dobbeltliv. På skolen er hun en av de mest populære jentene. Og får alt hun vil av foreldrene. Hun lever en fin leilighet i New York. Og hun ser ut til ha et perfekt liv...
