Enda en gang trakk hun luften ned i lungene. Hele tiden fokusert på dette ene, trekke pusten og få luft inn. Holde seg i live litt til. Alt annet rundt henne var redusert til flakkende skygger og summing. Kroppen føltes som om den bare var et teppe hun hadde på seg. Et svært tungt teppe. Kunne hun bare få det bort ville hun føle seg fri, og igjen kunne ta dype drag med luft.
Tankene kretset kun rundt ønsket om å leve, leve enda en stund til. Om ikke annet nok til at hun fikk gjort det hun skulle. Det hun instinktivt skjønte at hun måtte gjøre. Litt etter litt forsvant blokkeringen i halsen. Presset på lungene lettet, og sansene begynte å fungere igjen. Hørselen kom først, stemmesurret og de andre lydene økte og ble tydeligere, som når en stiller opp lyden på TV eller radio. Så lettet sløret fra øynene, hun kunne se. Dermed kom alt over henne som en brottsjø. Ubarmhjertig raskt måtte hun forholde seg til alt det hun egentlig ville stenge ute, men ikke kunne.
Anna visste at nå måtte hun være sterk, hvis ikke ville dette gå til helvete.
YOU ARE READING
Skyggen
Science FictionSe for deg at du lever et ganske normalt liv, hva nå normalt er. I dette tilfellet er du i starten av 20-årene og student. Du har jobb på siden, noen gode venner og du har drømmer for framtiden. Hva om alt dette plutselig endrer seg? Hva om du en mo...
