Skyggen

Kapittel 40

Aran hadde til slutt sovnet, og var langt inne i en tung drømmeløs søvn da han brått våknet, og satte seg opp. Det var en lyd, men hva? Hadde noen banket på døren? Raskt så han på panelet, det var tidlig på natten ennå. Noen banket på døren igjen, men nå uten stans. Aran kjente en vond uro presse seg frem, mens han hev seg ut av sengen og skyndte seg mot døren. Hva var dette? Noe måtte være galt når han ble vekket slik midt på natten, men hva?

Utenfor stod Sourk. Han hev etter pusten, og det tok noen sekunder før han fikk sagt noe som helst. Likevel, Aran så frykten som lyste ut av øynene på vennen, og han grøsset. Sourk hadde aldri vist noen form for frykt. Samme hva de kom ut for, Sourk hadde alltid klart å forholde seg rolig.

Da han endelig sa noe, var det kort og uten noen klar sammenheng: «Vi må ut! Portalen. Det er noe som skjer der.»

Aran begynte fort å tenke gjennom alt som kunne gå galt der oppe. Tekniske feil skjedde selvfølgelig jevnlig, men det var omtrent aldri dramatisk og uansett ikke noe han kunne gjøre noe med. Det hadde vært et tilfelle av brann siden han kom hit. En del personer hadde blitt skadet, men det igjen var ikke noe han ville ha blitt vekket for. Hvis en port fikk en kortslutning mens noen var på vei igjennom hadde de sikkerhetsanordninger som gjorde eventuelle skader minimale. Heller ikke her noe han ville bli vekket for. Han skjønte ingenting.

«Hva har skjedd? Er det noen som er skadet? Er det Anna?!»

Kunne det være Anna som hadde vært der oppe og blitt skadet. Han hadde sett i tankene at hun ennå hadde et ønske om å se sin egen planet igjen. Det kunne være en grunn til å vekke ham.

Sourk hadde fått tid til å samle seg nå, og fikk uttrykt seg litt mer sammenhengende.

«Jeg er ganske sikker på at Anna ikke er der oppe, men muligheten er stor for at det er personalskade. Vi tror det er et angrep. Bare få på deg klærne og kom, Aran», svarte Sourk før han skyndte seg videre bortover gangen og banket på neste dør, og så neste etter det nedover hele gangen. Aran hev på seg uniformen, og var snart på full fart bortover gangen. Han måtte skynde seg bort til Bregans kontor. Var han der nå? Han hadde ikke fått tak i ham tidligere på kvelden, hverken på rommet eller kontoret. Aran braste inn døra uten å banke på, men det var ingen der. Aran ristet oppgitt på hodet. Selvsagt. Bregan hadde sikkert allerede blitt informert, og var nede hallen hvor de skulle møte i nødstilfeller. Ned to trapper igjen, og inn i hallen hvor det nå yrte av andre voktere, og han så også en gjeng rekrutter på vei ned trappene bak ham. Aran så seg rundt i gjengen, men kunne først ikke se Sourk eller Bregan. Han banet seg fram blant de andre, og fikk til slutt øye på Sourk der han stod i en tett og heftig samtale med en av rekruttene sine. Aran sa navnet hans og Sourk snudde seg.

«Kom hit, Aran. Du må høre hva Karon har og fortelle før vi snakker med resten av personalet her. Kommer Bregan? Han er kanskje den jeg først skulle ha kontaktet.»

«Jeg kunne ikke finne ham. Jeg trodde han var blitt varslet og allerede var her. Vi får ta kommandoen enn så lenge», svarte Aran

Han vendte seg mot rekrutten, og så at det var den samme som hadde tilbudt sin hjelp tidligere. Nå stod han der, mens han kikket urolig rundt seg.

«Hva har skjedd? Vi må vite hva vi har med å gjøre før vi kan gå opp til Portalen.», sa Aran til rekrutten.

Rekrutten eller Karon som han presenterte seg som, trakk pusten dypt, og så ut til å gjenvinne en slags ro. Han forklarte så fort hvordan han på vei fra en sen treningsøkt hadde hørt noen rop, og deretter smell fra Portalen etterfulgt av et kraftig lysglimt. Så hadde det blitt stille bortsett fra noe som hørtes ut som latter. Karon hadde vurdert og gå bort for å se hva som foregikk. Et par nye smell, røyk som drev ut av bygget og en grov stemme som brølte et eller annet om undergang hadde fått ham til og endre mening. I stedet skyndte han seg til Sourk, for å varsle om hendelsen.