Enemies?

del6

Jeg kremtet. Begge snudde seg mot meg. "Bra fangst, bro! Hvor lenge blir ho, kan jeg ta en runde jeg og?" sa han og lo. Justin ristet på hodet. "Onkelen hennes er bodyguarden min," mumlet han, og hørtes nesten litt skuffet ut.

"Bagasjen min?" spurte jeg plutselig. Bieber sukket, og gikk ut ytterdøra med meg hengende etter. Jeg stoppet opp på siste trinn i trappen ned, og Justin åpnet en luke på utsiden av bussen. "Kom da, hvilken er din?" sa han og vinket meg bort. "Blir her, ta med den rosa," svarte jeg. "Det er ingen rosa koffert her," - "Okey, hva med en med mange farger, du vet som en regnbue?" spurte jeg. Han lente seg inn og tok frem en regnbuefarget koffert og satt den ned på bakken. Han lukket luka og gikk inn rett forbi meg. "Hva med..." startet jeg, men ble avbrutt. "Hent selv," sa han og klasket meg nok en gang på rumpa.

Jeg sukket høyt og løp ut for å hente kofferten og gikk inn igjen. Jeg åpnet kofferten inne på rommet og lette etter noe å ha på. Jeg ville fortest mulig ut av denne gigantiske Bieber t-skjorta!

Jeg fant frem en svart shorts og lyserosa topp med grå cardigan og nytt undertøy før jeg gikk inn på badet ved siden av og hoppet i dusjen. Vil bare ha vekk alt av Justin. Det varme vannet strømmet nedover kroppen min. Pluselig hørte jeg døra åpne seg og lente hodet over skulderen min for å se mens jeg holdt meg for puppene. "Fin kropp, April," sa Biebers stemme fra dørkarmen. "Forresten du glemte å låse hvis du ikke skjønte det." Han lo. Nå stod Lil'Za i dørkarmen òg. Han plystret på meg. "Pell dere vekk for faen," brølte jeg, som fikk dem til å le enda mer. Til slutt lukket de døra etter seg.

Jeg pustet rolig ut og gjorde meg raskt ferdig. Kledde på meg, sminket og ja, stelte meg ferdig før jeg gikk ut. Jeg hev resten av tingene mine i kofferten før jeg dyttet den under senga og gikk ut i hoveddelen av bussen der soffane og tvn stod. Jeg grep fjernkontrollen fra Biebers hånd og satt meg i motsatt sofa før jeg skiftet kanal. "Nei! vi så på det," ropte Justin og så bort på meg. "Trist," mumlet jeg helt uinteressert. "Er baben sinna?" spurte Justin og reiste seg. Jeg ignorerte han, hadde liksom bestemt meg for at det ville være beste løsning de neste 7 månedene.

Han trakk på skuldrene før han satt seg ned ved siden av meg, i håp om at jeg skulle klikke og gi tilbake fjernkontrollen. Han løftet på meg og satt meg oppe på fanget hans. 'Bare ignorer det, April, bare ignorer det!' gjentok seg inne i hodet mitt. Jeg hørte Justin sukke lavt bak meg før jeg kjente kyss i nakken. Æsj. Deretter et par hender som dro seg oppover magen min og ble fylt av to bryst. Pulsen min steg, det kokte innvendig, men jeg skulle bare ignorere det. Ignorere, ignorere, ignorere.