Enemies?

del46

Jeg satt og snakket med Ryan og ignorerte Chaz fullstendig. Han tok jo jenta mi. Eller jeg trodde det - til og med han selv trodde det.

Plutselig hørte jeg et skrik, men ikke hvilket som helst skrik. Et jenteskrik. April.

Jeg reiste meg fort opp og løp i retning av jungelen. Chaz og Ryan kom etter, men vi ble kjapt stoppet da Scooter kommanderte at jeg ikke fikk gå inn i jungelen.

"Men jeg må!" skrek jeg til han. Han tok tak i armen min, men jeg vred meg vekk fra grepet og løp inn.

Jeg fant April sittende i et tre sammen med onkelen hennes mens en stor hyene satt under på vent.

Hun gråt og onkelen hennes prøvde å roe henne ned. Herregud, hva skal jeg gjøre?

Jeg snek meg bortover da jeg holdt på å snuble over en stein. En ide snek seg mellom tankene mine. Jeg kastet den generelt store steinen bort i buskene og løp bort til treet. "Kom ned. Nå!" kommanderte jeg. "Jeg kan ikke gå," hikstet hun. "Hvorfor ikke?" spurte jeg stresset. Onkelen hennes pekte på beinet hennes. Det var blodig. Jeg dro meg stresset igjennom håret. "Kom. Jeg bærer deg." utbrøt jeg og så bestemt på henne.

Hun kom seg ned i armene mine og gråt på skulderen min. Jeg jogget bortover, så fort jeg kunne. Når vi var utenfor kommanderte jeg alle inn i flyet og vi lukket den store døren etter oss.

"Takk," mumlet hun gråtkvalt og satt bena på gulvet under henne og halter bort til toalettet. Jeg fulgte etter og fant frem førstehjelpskrinet.