Enemies?

del49

"Gidder du å hente en vannflaske til meg?" spurte jeg April og dyttet henne ut av sengen før jeg lo. "Ellers?" spurte hun og så på meg med et dumt blikk. "Ellers kiler jeg deg," lo jeg. Hun er sykt kilen.

Hun sukket før hun gikk for å hente vann. "Ta med en pakke nøtter også!" utbrøt jeg høyt nok til at hun skulle høre det.

"Kutter du opp frukten til middagen?" spurte jeg og og rakk henne et skjærebrett. Jeg kunne se at hun svakt himlet med øynene. "Finner du frem bestikk og sånn da Justin?" spurte hun og møtte ikke blikket mitt engang. "Det tar ikke så lang tid. Du kan gjøre det," lo jeg. "Regnet med at jeg måtte det," sukket hun og startet med å kutte opp frukten i biter og legge det over i en bolle.

Etter middagen dro jeg henne med meg rundt hjørnet på flyet og skulle til å kysse henne mykt på de vakre leppene hennes, men hun dyttet kinnet til. Jeg så på henne med et forvirret uttrykk. "Ikke prøv å lek kjærlig med meg. Har du ikke sett hvor mye du har bedt meg om idag? Jeg er tross alt ikke en slave for deg selv om du tror det!" utbrøt hun sint. "April..." startet jeg, men ble avbrutt. "Ikke prøv deg. Gå tilbake til horene dine de gjør alt for deg. Jeg er ikke en av dem!" sa hun og skled ut av grepet mitt og gikk sin vei.

Jeg dro hendene mine stresset over håret og sukket. Jeg har da ikke behandlet henne på den måten og ihvertfall ikke med vilje. Hun finner det sikkert på slik at jeg skal få dårlig samvittighet fordi hun selv er stresset over at vi ikke kommer hjem.