Enemies?

del40

Aprils synspunkt igjen:

Jeg skulle beklage meg til Justin, men han aviste meg bare. Han hadde sett at Chaz kysset meg. Jeg vet hvordan det er når en du liker så veldig mye ikke føler det samme tilbake, og når man ser at bestekompisen får jenta kan virkelig ikke være noen bra følelse. I denne situasjonen har jo ikke Chaz kapret meg, men det tror jo de begge to. Jeg liker det berømte idolet. Selveste Justin Drew Bieber.

Jeg kan ikke si at jeg liker han heller. Jeg vil ikke. Jeg vil ikke at han skal vite det - alt kommer til å gå galt igjen. Justin er kjendis og derfor vil vi sikkert aldri funke sammen.

Jeg snudde meg for å gå tilbake til bussen. Jeg gikk rett igjennom korridoren og inn på soverommet. Den store dobbeltsengen som pleide å okkupere midten av rommet var delt i to. Justin lå på sin halvdel.

Jeg gikk litt nærmere. "Justin?" spurte jeg og la en hånd på ryggen hans. Intet svar. Jeg satt meg ned på sengekanten å lente meg over han for å se det vakre ansiktet hans. Han sov og pustet tungt. "Jeg beklager," mumlet jeg og strøk hånden over kinnet hans. "Det var ikke meningen å kysse Chaz foran deg. Nei, det var ikke meningen å kysse Chaz i det hele tatt! Det bare skjedde," bablet jeg i vei til det sovende mennesket som lå på sengen.

"Også mente jeg ikke å være så frekk igjen. Det bare skjedde. Jeg vet ikke hvorfor det- Jo, jeg vet hvorfor det skjedde. Ihvertfall jeg trenger at du tilgir meg igjen. Du må tilgi meg! Værsåsnill," sa jeg gråtkvalt, reiste meg og la meg ned på min egen seng.