Enemies?

del32

Justins synspunkt:

Jeg våknet. April lå ikke ved siden av meg lenger. Jeg gikk ut i selve bussen og ble møtt av både Chaz og Ryan. "Hvor er April?" spurte jeg. "I den andre delen av bussen," svarte Ryan og pekte. Jeg nikket. "Visste du at jenta di er jomfru?" poppet deg ut av Chaz. "Nei, er hun?" sa jeg ganske forvirret. Han nikket og gliste stort. "Det kan ikke være mulig," lo jeg. "Jo, hun var helt seriøs når hun fortalte meg det," utbrøt Chaz. Jeg så dumt på han. Hvorfor skulle April liksom fortelle han det?

"Fordi... Jeg trodde at dere hadde hatt dere i natt!" sa Chaz før han begynte å glise igjen. "Da vet du at du må ta det slow og forsiktig når dere først er i gang." Jeg ristet på hodet over gliset til Chaz.

"Hola chica," mumlet jeg i øret hennes når jeg passerte henne ved frokostdisken inne på frokostbaren vi hadde parkert ved. "Heihei," sa hun uinteressert og la et rundstykke på tallerkenen sin og gikk for å sette seg ved et bord. Jeg fulgte etter og satt meg ovenfor henne. "Hva skjer, chica?" spurte jeg. "Hva skjer med spansk?" spurte hun spydig tilbake. "Det er smud," lo jeg og April lo med. "Foretrekker engelsk jeg," mumlet hun og tok en bit av rundstykket. Hun lurte på om ikke jeg skulle ha mat og jeg ristet på hodet, deretter sa hun at det var ganske creepy at jeg stirret på henne mens hun spiste så jeg gikk for å finne noe å spise likevel.

"Jeg hører du er jomfru," sa jeg da jeg hadde satt meg ned ved bordet igjen og tok en bit av maten. Hun nikket ukomfertabelt på hodet og løftet blikket sitt forsiktig opp til meg. "Tror jeg ikke på." - "Hvorfor tror ingen på meg?" - "Du er for vakker til å være uberørt," sa jeg og så henne dypt inn i øynene. Hun så dumt på meg. "Jeg sa jeg var jomfru ikke uberørt." - "Wow, badass," sa jeg i en sarkastisk tone og tok en ny bit av maten min.