Enemies?

del68

Justins synspunkt:

Så fort jeg gikk inn døra til hotellrommet kom April løpende mot meg og nektet å slippe meg. Hun forklarte at hun hadde fått en skremmende telefon om at hun måtte holde seg unna meg og at personen fulgte med på henne, men selv om jeg prøvde å forklare henne at det sikkert bare var tull holdt hun fast ved sin skrekkslagne telefonsamtale.

"Herregud, det går bra April!" utbrøt jeg i latter nok en gang. "Hvis du slipper beina mine så skal jeg lukke både dørene og skyggefor vinduene med gardinene," fortsatte jeg i latter. Hun slapp taket og dyttet meg mot balkongen. "Det er ingen i gatene her okey? Det er ikke noe å være redd for," - "Bare dra for gardinene! Please," tryglet hun og igjen kunne jeg ikke noe for det, men å le.

"Det går bra, okey? Fint," sa jeg, plasserte hendene mine på kinnene hennes og kysset henne deretter på panna. "Men tenk om-" startet hun, men jeg avbrøt henne med å si at det ikke var noe big deal enda en gang. "Nå tør jeg aldri gå alene mer," sukket hun for deretter å le svakt hun også. "Akkurat som at jeg har latt deg gå alene før," svarte jeg og smilte svakt.