Enemies?

del65

Justins synspunkt:

Jeg lukket døren etter meg og gikk ut for å banke på hos Scooter. Ingen åpnet så jeg antok at han satt nede i spisesalen.

Til min flaks satt han heldigvis der, samme med Alfredo. Jeg satt meg ned ved bordet ved siden av dem. "Hvor er April?" spurte Scooter og så litt forvirret på meg, men før jeg fikk svare så snakket Alfredo. "Scooter han har det hemmelighetsfulle uttrykket. Han pønsker på noe!"

Jeg heiste skulderene og så meg rundt i rommet etter April. Hun hadde ikke kommet enda. "Vi har ikke vært ordenlig ute enda - bare oss to. Derfor vil jeg det. Naturen her i Norge er så fin kan du være så snill og la meg ta henne med i et åpent naturområde?" spurte jeg kjapt og så på Scooter med store håpefulle øyne. "Justin du vet det ikke er så lurt" - "Hvis vi sperrer av området diskret?" spurte jeg igjen. Scooter sukket og jeg skjønte med en gang at han ville gå med på det!

"Så nå tar du med deg onkelen til April og finner et fint sted?" spurte Scooter for å se om han hadde fått med seg det jeg netopp hadde sagt. Jeg nikket entustiastisk. "Når April kommer så bare si at jeg har dratt til arenaen sammen med onkelen hennes eller noe," sa jeg å reiste meg og forlot rommet for å finne den heldige livvakten som fikk være med.

"Vi må utenfor selve sentrum. Satser du på å kjøre til høyre eller venstre?" spurte han meg og jeg nikket mot høyre. Vi svingte av et par småveier får vi fant den perfekte plassen. Det var en liten gård med nydelige farger som stod plassert der. Det grønne gresset blafret så vidt i den svake vinden som kom fra sør og de høye trærene skygget for sola på de beste steder, men det beste var at denne lille gården hadde en liten åpen kjøkkenløsning under taket på en garasje. Det stod selvsagt noen der inne ellers ville det være veldig rart å forlate det med garasjedøra åpen.

"Stopp her," kommanderte jeg Aprils onkel og gikk ut av bilen og gikk opp den lange innkjørelsen gården eide. Jeg gikk rett bort til kjøkkenløsningen. Hvor nærmere jeg så på bygget jo lettere kunne jeg se at det var en blanding av gammelt og moderne.

"Hei," sa jeg, smilte stort og rakk frem hånden min. Jeg hadde på forhånd hørt at nordmenn ikke er så utadvendte som oss amerikanere og derfor prøvde jeg ikke å overrøse han med alt jeg ville vite med en gang. Bonden så rart på meg, men tok hånden min. "Justin. Justin Bieber," sa jeg og ventet på at han skulle fortelle meg hans navn. "Trond Haraldsen," sa han og smilte skjevt til meg.

"Vet du hvem jeg er?" ville jeg vite og han nikket vennlig til meg. "Gården deres er nydelig!" glapp det plutselig ut av meg og jeg slo ut med armene. Han takket. "Er det noen mulighet for at jeg kan låne uteplassen her idag? Jeg skulle så gjerne tatt med kjæresten min ut i den norske naturen," spurte jeg og han fikk et skeptisk uttrykk, men før han fikk svart så snakket jeg igjen. "Jeg betaler gjerne!"

Etter at han hadde gått inn for å snakke med kona om min vidundelige idé så ble vi alle enige om at jeg og April kunne tilbringe dagen her, itillegg til å bruke kjøkkenløsningen.

Vi dro ikke lenge etterpå tilbake til hotellet for å hente April.

"Hvorfor drar du til arenaen uten meg? Jeg var jo ikke så treig!" sa den vakre jenta og slo ut med armene i frustrasjon. Jeg gikk bort og la armene mine rundt livet hennes. "Jeg kom jo tilbake for å hente deg da," sa jeg søtt og lente meg ned og kysset henne mykt på leppene hennes.

Når hun trakk seg sakte unna og så på meg så lo hun. "Hva ler du av?" spurte jeg forvirret og istedet for å svare så kysset hun meg på kinnet og deretter tok hun opp telefonen sin, skiftet kameraet mot seg selv og gav telefonen til meg. Leppestiften hennes hadde gitt fra seg farge.

Jeg lo og tok hånden hennes. "Skal du ikke ta det vekk før vi drar?" - "Nei, nå ser jo alle at jeg er din," lo jeg og dro henne etter meg og inn i den sorte bilen.

"Onkel? Arenaen er den andre veien!" utbrøt April da vi kjørte igjennom rundkjøringen istedet for å ta av til venstre. Jeg tok frem et skjerf fra en bag under sete og festet det foran øynene hennes. "Hvor skal vi og hvorfor får jeg ikke lov å se?" spurte hun oppgitt. Jeg klemte henne fra siden og fortalte henne at det var en spesiell hemmelighet kun for henne.