Enemies?

del16

Jeg spiste yoghurten og la meg ned igjen. "natta" sa jeg og lo. "Er du trøtt nå? Du har sovet i hele dag jo!" sa han og ristet i meg. Jeg så opp på han, på en måte som sa 'gå ut'. Så han gikk ut og jeg la meg ned for å sove atter en gang for å håpe på å være mest mulig frisk i morgen.

Jeg våknet med kun litt hodepine. Jeg tok en paracet og subbet bort til badet. Jeg hoppet i dusjen og vasket meg godt før jeg stelte meg ferdig. Idag hadde jeg på en svart, slitt dongeribukse og en løs ferskenfarget t-skjorte og håret i en løs flette på siden.

Jeg tok telefonen ned i baklomma og gikk ned til frokost der de andre satt. Jeg satt meg ned ved frokostbordet ved siden av onkel. "Jøss er du våken allerede? Jeg hadde ikke tenkt til å vekke deg før om en time!" Utbrøt han. "Hvor mye er klokka?" spurte jeg forbauset. "Ti," sa han kort før han fortsatte: "Bedre idag?" - "Ja, en del ihvertfall. Hadde litt hodepine, men tok en paracet." sa jeg og lente meg tilbake på stolen jeg satt på.

Scooter satt seg på motsatt side av bordet med fullpakket frokost foran seg. "God morgen April!" sa han og smilte. Jeg nikket som svar og smilte jeg også. "Sov Justin inne hos deg i natt?" spurte han plutselig. "Nei, jeg la meg så tidlig og ba han gå ut.. hvordan det?" spurte jeg. "Vel, han sov ikke hos seg selv ihvertfall..." sa han og smilet forsvant fra ansiktet hans. Jeg så forvirret på han og forventet en forklarelse. "Det er ganske vanlig, en dårlig dag fører ofte til en kveld på byen," sa han bittert. "Men det er vel ikke akkurat så lurt å gå på byen for en kjendis?" spurte jeg lett. "Alle er så drita at de ikke merker at det er Bieber likevel." sa han og så sint ut i gangen hvor man kunne høre noe falt.

Jeg gikk for å se. Gjett hva som møtte meg? Justin Drew Bieber. Drita full. "Jasså, du drukner sorgene dine blant alkohol og horer?" sa jeg og lo slemt før jeg hjalp han opp. "Hei, babe. Hvem er du og er du med på å røyke litt weed? Det er jævlig gøy" mumlet han. Jeg braste ut i latter. Han er så drita at han ikke husker hvem jeg er en gang. Jeg støttet han for å holde han oppe og gikk forbi frokostavdelingen. Jeg sukket og viste tommel opp til onkel. Han kom gående bort og tok over. De gikk til heisen og jeg fulgte etter. Vi begge støttet han bort til rommet og jeg fulgte han inn og ga onkelen min et tegn om at jeg tok over.

"Jeg har sett deg før," sa han og hoppet i senga. Jeg nikket. "Kjenner du April?" spurte han og lente seg inntil veggen. "Bedre enn du aner," lo jeg. "Hun er så fin, og så snill, men jeg vil aldri nå opp til forventningene hos henne," mumlet han før han fortsatte: "Jeg har forandret meg, men jeg kan ikke forandre meg tilbake, jeg trenger hjelp. Kan du hjelpe meg?" bablet han i vei. "Du kan jo spørre April om hun vil hjelpe deg når du er bedre?" spurte jeg og smilte. Han smilte tilbake. "Jeg tenker på April hele tiden selv om dette bare er 6. dagen, hvorfor kan hun ikke bare bli min?" mumlet han. Jeg smilte av tanken av at Bieber likte meg, så søtt. Men jeg vet ihvertfall at jeg ikke liker han.

Det var stille en stund. "Legg deg, du skal ha konsert etterpå og du kommer til å ha en jævlig hangover," lo jeg. "Så lenge April er der, så går det bra," sa han og lo han også. Jeg reiste meg og gikk ut og ned i frokostsalen igjen. "Hvordan gikk det?" spurte Scooter. "Han bablet i vei om en jente han kjenner, men så fikk jeg han til å legge seg," sa jeg. "Sa han jentas navn?" - "Nei." sa jeg kort og gikk bort for å finne meg noe å spise ettersom jeg ikke rakk det istad.