Enemies?

del15

Scooter kom brasene inn i rommet. "Du får aldri være syk igjen," mumlet han. "Hva mener du?" spurte jeg. "Han gjorde det dårlig på konserten, klarte ikke konsentrere seg, sang falskt, glemte dansetrinn og tekster. Du er som en lykkebringer!" sa han og holdt øyekontakt med meg. "Alt har gått så bra mens du har vært til stede også plutselig kjempe dårlig når du er borte. Du har begynt å få han på rett spor igjen April, værsåsnill ikke slutt med deg!" Sa han og så beende på meg. "Slapp av, jeg hadde jo ikke tenkt å slutte å være meg heller da," sa jeg og lo. Han lo med og ga meg tommel opp før han var på vei ut døra. Jeg stoppet han. "Scooter?" spurte jeg.

Han snudde seg og møtte blikket mitt. "Kan du hente en yoghurt ellerno?" spurte jeg og lo. Han nikket som et ja. Litt etterpå kom Bieber inn på rommet igjen og la seg oppe i senga mi og skrudde på TVn. "Har jeg ikke sagt at jeg ikke vil ha Bieber på rommet mitt?" spurte jeg og lo kort. "Du er syk, du kan ikke være på mitt," sa han og lo.

"Så hvorfor gikk det så dårlig idag?" spurte jeg. Han ungikk spørsmålet. "Er du bedre i morgen tror du?" spurte han. "Håper det," sa jeg og smilte. Han nikket for å bektefte at han hadde hørt svaret mitt. "Why?" spurte jeg og satte meg opp i sengen. Jeg kjente jeg ble svimmel med en gang. "Vi kunne gjøre noe gøy, if you know what i mean," sa han og gliste. Jeg ga han et dumt blikk. "Neida, men vi kunne finne på noe, liksom utenom hotellet og arenaen?" sa han mykt. "Fans, fotografer?" spurte jeg i en mer spydig tone. "Du liker jo oppmerksomhet," sa han og lo smått. Han møtte blikket mitt. "Jammen, jeg liker ikke oppmerksomhet når jeg ser ut som det her," sa jeg og pekte på meg selv. "Vi går jo bare ut om du er bedre!" Sa han og lo.

Døra gikk opp og Scooter påbygde setningen til Bieber. "Men du må være med i arenaen i morgen uansett om du er bra eller ikke!" Han så alvorlig på meg før han begynte å le. "Det skal jeg nok klare," sa jeg og smilte stort. Han ga meg en vanilje yoghurt og gikk ut av rommet.