Enemies?

del30

Chaz sitt synspunkt:

Det kom først en jente inn døra på bussen. Hun stoppet opp og så på oss før hun smilte stort og sa hei. Hun gikk i mellom oss og inn på rommet og ikke lenge etterpå møtte Justin oss. Han ropte på denne jenta.

"Eey, Chaz!" ropte han og vi klemte og tok en handshake før han gjorde akkurat det samme med Ryan. "Gikk hun inn dit?" spurte han og pekte på soverromsdøra. "Ja, bro," lo jeg. Han gikk inn og når han kom ut igjen dyttet han jenta fremfor seg.

"Hils på April da dere," lo han. Hun stakk bekjedent ut hånden, men jeg ignorerte den og klemte henne. "Hei, April. Jeg er Chaz," mumlet jeg mot øret hennes. "Jeg vet," lo hun. Hun hadde søt latter og så ikke så verst ut heller. "Jeg er Ryan," sa han og ga henne en klem han og.

Ryan spurte om jenta var en fan. Wow, han har ikke hørt etter hva jeg fortalte han på flyet. Jeg dyttet svakt til han i armen, men han så på meg og kunne virkelig ikke skjønne hvorfor jeg gjorde det. Facepalm.

"Fan av dere ja, ikke av meg," sa Justin og satt seg ned i sofaen ovenfor den jeg allerede satt i. "Hvorfor er hun fan av oss? Vi er da bare vennene dine," sa Ryan og så forirret ut før han også tok plass i sofaen. "Komplisert," lo hun. Ryan nikket.

"Koselig med en fan av bare oss da!" lo jeg og la trykk på bare for å irritere Justin. Han så dumt bort på meg. April satt seg ned ved siden av Justin. "Ikke vær så sjenert," sa han og dultet bort i henne. Til slutt gikk hun inn igjen på rommet for å ta kvelden.

"Nice jente, bro!" utbrøt jeg lavt og så bort på Justin. "Vet. Synd hun ikke liker meg da," lo han. "Hva er det jeg ikke har fått med meg nå?" spurte Ryan nokså forvirret. "Tydeligvis masse," lo Justin. Trioen er tilbake.