Enemies?

del43

Justins synspunkt:

"April..." sa jeg og banket på døren igjen. Intet svar. Jeg la hånden min på dørhåndtaket og trykket det ned. Låst.

Jeg følte at jeg måtte være der for henne, men hun lot meg ikke være det og det knuser meg. Hun har nettopp fortalt at hun liker meg - mine bønner er blitt hørt. Men så blir hun lei seg over at hun liker meg. Hvorfor blir hun lei seg?

Jeg kom på at låsen innvendig er bare en slik lås som man kan åpne ved å dytte noe i mellom døra og dytte låsen opp. Så jeg hentet kredittkortet og låste opp. Jeg la hånden min sakte på dørhåndtaket igjen og steg inn i det lille rommet min forelskelse satt på.

"April..." sa jeg igjen og satt meg ned ved siden av henne. Hun stirret bare hardt fremfor seg. Jeg la armen min over skuldrene hennes og dyttet henne forsiktig nærmere.

Etter en stund hvor vi har sittet sånn som dette grep jeg sjansen for å prøve å få et svar på hvorfor hun er så lei seg. "Kan du fortelle meg hva du ble så lei deg over nå?" spurte jeg og strøk hun forsiktig på armen. Hun ristet på hodet. Jeg snudde blikket hennes mot mitt. Det tok ikke lang tid før hun kastet seg inn i armene mine og klemte meg hardt.

"Jeg vil ikke like deg," hørte jeg hun mumle gråtkvalt. Jeg stoppet opp et øyeblikk: hvorfor ville hun ikke like meg? "Hvorfor ikke?" - "Paparazzi, Jake, fans, oppmerksomhet, venner," ramset hun opp. "Jake?" spurte jeg. Hva skulle det bety? Hun trakk seg sakte fra meg. "Min første ordentlige forelskelse," mumlet hun og lette etter hendene mine for å folde de sammen. "Fordi du elsker han enda?" spurte jeg litt såret. "Neineinei, langt ifra. Men-" hun stoppet opp og tørket det våte kinnet sitt. "Jeg vil ikke snakke om det..." Jeg nikket.

"Også liker jeg oss som venner, og hvis vi blir mer enn det vil det sikkert ødelegge alt!" utbrøt hun og satt seg ned mot veggen igjen. Jeg klatret over henne og satt meg på huk rett foran henne slik at vi fortsatt hadde blikkontakt. "Det blir bedre," sa jeg og tok hånden hennes og strøk tommelen min over. "Men hva om jeg blir såret igjen?" sa hun og tårene la seg forsiktig på kinnet hennes. "Du blir ikke det. Jeg lover." - "Man kan ikke love det," sa hun og trakk til seg hånden sin.