Enemies?

del62

Jeg dro April inntil meg. Jeg visste hun var våken, men håpet om å lure meg var fortsatt i henne. "Jeg vet du er våken babe," mumlet jeg og snudde ansiktet hennes mot meg. "Jeg vet du er våken," gjentok jeg og åpnet øyelokket hennes med tommelen. Hun kunne ikke holde seg lenger og begynte å le.

"Sovet godt?" ville jeg vite og krabbet ut av sengen for å kle på meg. Hun nikket og startet å smile stort. "Hva smiler du sånn av?" spurte jeg og lo svakt. "Nei, ingenting," lo hun og la hodet ned på puta igjen og lukket øynene. "Jo, si det!" tryglet jeg. "Jeg drømte om deg." - "Å? Hva skjedde i drømmen?" spurte jeg og satte meg ned på sengekanten. "Nei det vil jeg ikke fortelle deg," sa hun og bet seg i leppa for å holde latteren inne.

"Si det!" utbrøt jeg og ristet i henne. "Aldri," hvisket hun lavt og la seg over på magen og ansiktet ned i puta. Kroppen hennes ristet så jeg skjønte at hun lo. "Apriiiil, hva drømte du om?" tryglet jeg igjen og da hun måtte snu seg for å trekke luft kunne hun ikke lenger holde latteren inne.

"Si det da," hvisket jeg igjen når ansiktene våre var få cm unna hverandre. "Nei," sa hun kjapt og lente seg for å kysse meg raskt på leppene før hun hoppet ut av senga og låste seg inn på badet. Jeg sukket høyt slik at hun skulle høre det igjennom den tynne badreromsdøra og selv bare av et sukk begynte hun nok en gang å le.