Enemies?

del25

Jeg surret et skjerf rundt halsen før jeg gikk over til den andre bussen.

Onkelen min stoppet meg når jeg var på vei til å sette meg ned. "Neimen April, hvorfor har du på deg skjerf det er jo sommer," utbrøt han og skulle til å dra av meg skjerfet. "Neineinei, det er mote og skal ikke tas av," lo jeg og prøvde og virke overbevisende. Jeg så Justin sende meg blikk fra den andre sofaen.

"Konserten er to timer senere idag av tekniske grunner så tenkte hele crewet kunne dra på stranda idag?" spurte Justin mot meg og slet med å holde latteren inne. "Vel, faktisk så har jeg ganske vondt i halsen i tillegg... så jeg tror ikke det er så lurt," mumlet jeg. "April, du har da ikke vært ordentlig forskjølet siden du fjernet mandlene dine!" sa onkelen min og så nyskjerrig på meg. Jeg strammet skjerfet og faket et smil. "En gang må jo være den første."

"Du klarer ikke skjule det, jeg lover deg," lo Justin og plasserte armene sine rundt meg så fort vi var over i den andre bussen. Jeg dyttet han unna. "Ikke ta på meg," sa jeg irritert. "Å, er baben sinna?" - "Baben er sinna fordi de jævla røde merkene ikke forsvinner," mumlet jeg og satt meg ned i stolen ved siden av meg. "Stikker og finner strand ting jeg," mumlet Justin og bevegde seg inn på rommet.

Det var da onkelen min kom brasende inn. "Du er da langt ifra forskjølet," mumlet han og dro av meg skjerfet. Jeg faket et smil. Han dro meg med på utsiden av bussen så ingen innenifra skulle høre oss. "Er du og Justin sammen da eller?" utbrøt han helt hysterisk. Jeg mumlet et nei. "Holder dere på?" la han til som om dette skulle vært et avhør. Jeg ristet på hodet. "Så hvorfor er det røde merker på halsen din da April?" spurte han og sukket fordi han ikke hadde fått noe svar. "Jeg vet ikke," mumlet jeg. "Du vet ikke, hva slags svar er det?" Han lo hånelig av meg. "Jeg vet ikke... Jeg vet ikke og vet du hva? Jeg vet ikke!" ropte jeg opp i ansiktet hans. Han sukket, og det samme gjorde jeg. Han fortjener et ordentlig svar. "Vi er ikke sammen og vi holder ikke på. Rett og slett vet jeg ikke hvorfor jeg lot han gi meg sugemerker..." mumlet jeg og gikk inn i bussen igjen. Heldigvis fulgte han ikke etter. Jeg la skjerfet han hadde revet av meg rundt halsen igjen.

Justin kom leende inn i hoveddelen av "vår" buss. "Hva?" spurte jeg og lente meg tilbake. "Skjekket twitter i løpet av de siste fem minuttene?" spurte han og snudde telefonen sin mot meg. Et bilde av meg hvor man så merkene godt var nå sendt rundt på hele twitter. Jeg grep telefonen hans og klikket meg inn på artikkelen.

April blir kjeftet på av onkelen sin pga Justin Biebers sugemerker på halsen hennes.

For kort tid siden ble April niesen til JB's bodyguard observert dyttende ut på plassen utenfor tourbussen av onkelen sin i håp om å få prate alene, men selvfølgelig var vi i siget og kan lett si at de pratet om sugemerkene man tydelig ser på bildet lenger ned. JB har selv laget disse merkene på halsen hennes. Er det noe på gang mellom dem?

"Vel da slipper jeg ihvertfall å gå med skjerf," sa jeg og kjente at rødfargen bygde seg opp i kinnene mine.