Enemies?

del72

Justins synspunkt:

April rakte meg telefonen sin og enda en gang hadde hun fått meldinger av den ukjente personen. Jeg tok telefonen opp i hendene mine, tastet inn koden til April og løftet telefonen opp til øret. Nå skulle jeg ringe denne personen med et jævlig behov for å skremme jenta mi.

"Neimen, hei April. Har du endelig tatt mot til å ringe?" spurte en stemme som jeg kjente igjen altfor godt. "Pell deg vekk Selena," svarte jeg surt. Hun kremtet for å klarne stemmen og jeg kunne høre at pusten hennes steg litt. "Hei, Justin," sa hun og jeg kunne kjenne smilet hennes igjennom telefonen. "La April væ-" begynte jeg men ble fort avbrutt: "Jeg savner deg," - "Jeg elsker April," - "Men du vet jo at vi to elsker hverandre og det vil vi alltid gjøre. Jeg kan alle dine gode og svake sider og du kan mine. Dessuten elsker vi ekstremt bra," lo hun inn i telefonen.

Jeg kjente at pulsen min steg av sinne. "Nå lar du April være, greit? Hvis du vil meg noe så får du kontakte meg, men la ihvertfall jenta mi være!" - "Jeg var jenta di," hørte jeg henne sutre og ønsket om sympati gnagde seg igjennom telefonen og var til å spy av.

"April du har viktige bilder og kontakter og sånn på iClouden din, ikkesant?" spurte jeg henne og hun nikket kort. "Fint," sa jeg og pustet dypt ut før jeg kastet telefonen hennes så hardt jeg kunne i veggen. "Jeg kjøper deg en ny," sa jeg surt og så opp mot TV'n igjen.