Enemies?

del52

Da vi landet på bakken grep jeg baggen min og gikk et stykke unna helikopteret.

Justin kom bort til meg. "April, jeg beklager at jeg behandlet seg slik som jeg gjorde. Det var en vanskelig situasjon og man kan vel si at egoet mitt vokste istedet for at jeg skulle vise at jeg egentlig var dritredd for at noen aldri kom til å finne oss!" utbørt han og tok tak i hendene mine og plasserte de i sine egne.

"Det- det går bra," fikk jeg stammet fram selv om er lite punkt inne i meg var redd for ar han kom til å behandle meg slik igjen.

Vi hadde endelig kommet oss til hotellet og siden Justin og jeg var et par hadde vi fått rom sammen - ikke at det var uvanlig fordi jeg har jo vært en typisk lykkebringer en stund.

Jeg hoppet opp i senga, la meg på magen og brukte så mye av plassen som var mulig. Jeg hørte at Justin kom inn døra og lo når han så meg. "Pass deg. Jeg vil også ha plass," lo han og prøvde å dytte meg unna, men jeg klamret meg godt fast i senga.

"Neivel, da legger jeg meg over deg," lo han og i neste sekund lå ryggen hans inntil min. Jeg kjente at han plasserte hendene sine under hodet sitt for å få et perfekt syn til tv'n som stod på. "Denne madrassen var ukomfertabel ass!" sa han og prøvde å legge seg på en mer komfertabel måte, men endte opp med å rulle ned ved siden av meg etter at jeg hadde flyttet både armer og bein.