Enemies?

del74

Dagene gikk og den vanlige konsertrurinen gjaldt fortsatt. April hadde vært litt trist i det siste, men hun har overbevist meg om at det er fordi hun savner vennene sine. Det er snart juleferie og da drar vi til hver vår familie til tross for at vi er sammen og vil savne hverandre veldig, men jula handler om familien. Dessuten har nok April godt av å gå litt tilbake til de vanlige rutinene sine.

Jeg åpnet sakte øynene mine og så April ligge ved siden av meg. Jeg smilte svakt før jeg innså at dette var siste dagen vi hadde sammen før touren tar en pause på tre uker og feirer jul og nyttår. April og jeg har avtalt å møtes før nyttår og feire sammen da slik at det ikke blir så lang tid mellom når vi møtes.

Jeg strøk hånda mi sakte over hodet hennes og like etterpå reiste jeg meg opp fra sengen for å ta en dusj.

Aprils synspunkt:

Justin våknet - det merket jeg, men ville ikke at han skulle vite at jeg var våken. Han strøk meg forsiktig over hodet og reiste seg fra sengen og tok med seg den trøtte, men deilige kroppen subbende inn på badet. Gud hvor mye jeg vil savne at han holder rundt meg om natten eller stryker bort tårene mine dersom jeg er trist.

Jeg har fortalt at jeg savner vennene mine. Klart dette er sant, men jeg er mest redd for å forlate han. Det er ikke så lenge, men han betyr alt for meg - akkurat nå ihvertfall.

Jeg tittet bort på mobilen og så at hele låstskjermen var dekket av twitter varsler slik som alltid. Jeg likte å få varsler av fansen til Justin, men om det hadde vært en avknapp for hatmeldinger så hadde jeg klikket på den for lenge siden.

Idag skal vi bare chille rundt på hotellet frem til vi må være på flyplassen til 21 fordi flyet mitt reiser klokka 23. Vi skal jo til forskjellige plasser så vi kan ikke ta samme fly. Popstjernen eller kjæresten min som jeg liker å kalle han har privatflyet sitt mens vi reiser med "offentlig" fly.

"April?" hvisket Justin og strøk meg forsiktig over kinnet. "Hm?" spurte jeg med en veldig trøtt stemme. Jeg hadde visst sovnet igjen. "Stå opp," mumlet han - fortsatt lavt. Jeg la meg over på magen sånn at jeg lå med ansiktet inn i puta. "Kom igjen," sukket han og ristet svakt i meg. "Hvvoouerfurr deeet?"

"Hæ?" spurte han forvirret og dro puta vekk fra meg. "Hvorfor det?" spurte jeg lavt. "Hæ?" spurte han igjen. Jeg sukket høyt. "Hvorfor det?" ropte jeg og så i sidesynet at han skvatt som fikk meg til å le hysterisk. "Fordi jeg er sulten," sa han og flirte forsiktig. "Spis da," mumlet jeg og satt meg opp i en sittende stilling. "Hva da? Deg?" spurte han og lo. "Nei, jeg liker å være hel- JUSTIN!" startet jeg og avbrøt meg selv når det gikk opp for meg hva han egentlig mente. "Du tenker alt feil jo," sa han og hevet øyenbrynene flere ganger som fikk meg til å hive dynen over ansiktet mitt for å skjule rødfargen som strømmet til kinnene mine.

"Ikke gjem deg! Du er søt når du rødmer," flirte han svakt og dro dynen sakte vekk fra ansiktet mitt. Jeg smilte svakt. "Kyss meg," mumlet jeg og lagde trutemunn og prøvde så godt jeg kunne ikke å brase ut i latter. "Hva om jeg ikke vil?" spurte han for å erte meg. Jeg bestemte meg for å erte han tilbake og bare trakk på skuldrene og la meg ned i sengen med hele meg vendt motsatt vei fra han. "Neinei, vent! Jeg tulla jo bare," sa han hysterisk og veldig redd for å ha ødelagt "øyeblikket". Slik som alltid begynte jeg å le, men svelget latteren for ikke å røpe meg selv. "April! Kyss meg nå!" kommenderte han og jeg klarte ikke å holde meg lenger. Latteren min spredte seg ut i hele rommet og jeg er nesten helt sikker på at de på naborommene kunne høre meg.

"Kyss meg da, April," sukket han og ristet i meg. "I morgen," lo jeg og hoppet lenger vekk fra han. "Hvis du ikke gir meg et kyss så tvinger jeg deg." - "Og hvordan har du tenkt til å tvinge meg?" flirte jeg tilbake. "Sånn!" sa han kjapt og dro begge armene mine og holdt dem ned mot madrassen, så satt han seg på magen min. "Nå stjeler jeg et kyss fra deg," sa han leende og lente seg fremover, men til hans lykke så snudde jeg meg og ga han kinnet. "Hallo, det er ikke gøy," sukket han og tok hendene sine opp til kinnene mine og holdt hodet mitt slik at jeg skulle se på han. "Okey da, kyss meg," kommanderte jeg, men enda en gang ga jeg han kinnet og begynte å le.

"Jeg blir lei meg," sa han og lagde et trist ansiktsuttrykk før han fortsatte: "Da begynner jeg å gråte." - "Gråt da," lo jeg. Han la seg til rette med hodet på brystet mitt og lagde små hulk samtidig som han holdt tett rundt meg. "Vil du kysse meg nå? Jeg er jo så lei meg," sa han og lagde enda et hulk. "Slutt å tulle så får du et kyss," mumlet jeg. "Det tror jeg ikke på," sukket han. "Jeg likte dessuten å ligge her," la han til og klemte meg enda tettere - om det i det hele tatt var mulig.

Etter en stund kunne jeg høre at han pustet rolig inn og ut og konkluderte med at han hadde sovnet. "Justin," hvisket jeg. "Du kan ikke sove nå," la jeg til, men han reagerte ikke. "Justin, jeg er sulten!" sukket jeg og dro den ene armen min ut av grepet hans som ikke var så stramt lenger. "Du må våkne," sa jeg enda en gang og kunne ikke dy meg fra å le når han strammet grepet rundt meg igjen akkurat som om jeg var en bamse. "Våkne!" ropte jeg og dyttet han av meg med den armen jeg hadde som var ledig. Øynene hans åpnet seg kjapt. "Ubs, jeg sovnet," flirte han og denne gangen var det jeg som satt meg på magen hans. "Gi meg det helsikets kysset nå da," mumlet jeg og leppene våre møttes. "Sånn nå går vi og spiser," flirte jeg og dro han med meg opp av senga.

----
Det blir drama snart, jeg lover!