En av dem

Sannheten om Ducibus

"Så? Hva pleier dere å gjøre da?" spør jeg Viktor. "Vi er jo Ducibus. Så vi følger med på alle vampyrer. Hvis noen holder på å avsløre oss, må vi si i fra til dem eller straffe dem. Det hadde vært helt forferdelig om menneskeheten hadde funnet ut om oss". Jeg nikker. "Hvordan følger dere med på alle vampyrer i verden?" "Vel, vi kjenner jo alle vampyrer, og alle vampyrer kjenner oss. Hvis noen holder på å avsløre oss, kjenner vi alltid noen som sier i fra til oss. Ellers sitter vi bare her, snakker, diskuterer regler, snakker om kreftene vi og andre vampyrer har, litt av hvert". "Men hvordan kan noen røpe oss? Hva må man gjøre da?" spør jeg.

Jeg har så mange spørsmål som bare venter på å bli svart, og endelig skal de få svar. "Vampyrer kan lage en hær av nyfødte vampyrer," svarer Sigurd og gjør en håndbevegelse jeg ikke forstår. "Jeg skjønner ikke helt," sier jeg og trekker øyenbrynene sammen. "De biter for mange mennesker, og menneskeheten begynner å lure på hvor familiene eller vennene deres er. I tillegg er nyfødte vampyrer mye sterkere en eldre vampyrer fysisk fordi mye av menneskeblodet ligger ennå i kroppene". Oliva snakker med et hint av irritasjon. Jeg skjønner bare ikke hva jeg har gjort gale. Hun snakker som om jeg burde vite alt dette. Når skulle jeg ha fått vite dette? Knut og Kirsten har snakket litt om vampyrer med meg, men ikke så mye.

"Nyfødte vampyrer kan heller ikke kontrollere seg selv, siden lukten av menneskeblod gir dem et stort adrenalinkick, og," "og da vil de drepe dem. Og da blir det enda flere mennesker som forsvinner," avbryter jeg han og tenker tilbake på da jeg var og jaktet. Adrenalinet jeg fikk da jeg kjente lukten av familien. Sigurd nikker.

"Jeg har et spørsmål til," sier jeg og snur meg mot Johan. Han sier på meg. "Hvorfor vil noen lage en hær av vampyrer?" Johan trekker svakt på skuldrene. "Det er mange grunner til det. De vil kanskje prøve å drepe en annen vamyrfamilie," Jeg bare nikker. "Du sa at nyefødte vampyrer ikke klarer å kontrollere seg selv," sier jeg sakte. "Ja, men det gjelder ikke alle vampyrer. Et eksempel er jo deg," sier Johan. "Du er ennå en nyfødt, men du klarer å holde roen og kontrollen. Det viste du da vi gikk gjennom byen og så turister". "Jeg holdt på å miste kontrollen en gang," mumler jeg. "Ja, men du klarte å ikke gjøre det, vel?" Jeg nikker.

"Viktor!" roper Olivia fra et annet rom. "Ha meg unnskyldt," sier Viktor og smyger seg forbi meg. "Kommer," roper han rett før han forsvinner ut døren. Johan setter seg i stolen sin og begynner å snakke med en dame jeg aldri har sett før, så jeg går bare sakte ut døren. Jeg går bort til heisen og trykker på den øverste etasjen.

Denne kirken her er jo diger! Jeg har fått sett alle etasjene unntatt én, etasjen over etasjon som har hovedrommet. Jeg går ut av heisen og ser meg rundt. Det er en lang korridor med mange dører. Jeg begynner å gå framover. Kanskje jeg ikke burde se i alle rommene. Tenk hvis det er noen sitt rom, eller hvis det er noe privat. Jeg fortsetter bortover korrioder. Her er det jo ingenting egentlig, bare en haug av dører.

"Hallo, hallo," sier plutselig noen bak meg. Jeg snur meg raskt. "Å, hei ehhm," jeg prøver å tenke på navnet hans, men kommer raskt på at han ikke har sagt navnet sitt. "Kall meg Thomas," sier han og bukker. Jeg smiler og sier: "Hyggelig å møte deg Thomas".

Endelig et nytt kapittel! 😊❤️
Jeg er virkelig lei for at jeg ikke legger ut så ofte😔
Det er bare så travelt😅