En av dem

Kulden

"Hei Theo," sier jeg og sukker litt. "Hei," sier han usikkert. Jeg løper mot han. Ikke vampyrløping, bare vanlig menneskejogging. Så hopper jeg i armene hans. Han fanger meg og klemmer meg tilbake. Jeg er ikke tung for han fordi han er varulv. Varulver er visst utrolig sterke og tåler ganske mye vekt. "Sofie," hvisker han. Leppene hans kommer så vidt nær øret mitt. Det går noe varmt nedover ryggen. Jeg setter beina ned i bakken. Så slipper jeg han. Jeg kjenner at jeg nesten er på gråten. "Hva har skjedd?" hvisker han samtidig som han stryker meg på kinnene. Øynene hans er bekymret. "Vil du bli med å finne Trygve?" spør jeg og ignorerer spørsmålet hans. "Hvorfor?" spør han tilbake og ignorerer mitt spørsmål. Jeg fikler med fingrenen. "Hvis jeg ikke finner han, dreper Ducibus meg," hvisker jeg samtidig som jeg ser ned i bakken ."Vent, hva?" utbryter han. Jeg nikker bare et lite nikk. "Selvfølgelig blir jeg med. Selv om jeg ikke liker Trygve så godt, vil jeg ikke at du skal bli drept," hvisker han og drar meg inn i en klem. Jeg kjenner kroppen er urolig. Trygve vil ikke bli funnet. Han kan triksene for å ikke bli funnet. Det er akkurat som om Theo leser tankene mine, fordi plutselig hvisker han: "Slapp av, vi kommer til å finne han". 

"Når starter vi å lete?" spør Theo og går ut av klemmen. "Jeg vet ikke. Ducibus sa bare at jeg måtte finne han," sier jeg og sukker. "De ga meg absolutt ingen hint". "Hvorfor er Trygve så viktig for Ducibus egentlig?" "Hvem vet? Det er sikkert på grunn av at han har en kraft". "Hvem er det du kjenner som har det?" spør han og løfter det ene øyenbrynet. "Vel det Ducibus, Anna, Olav og Trygve," sier jeg. "Det er jo en hel haug!" "Jaja, men Trygve kan lese tankene til andre. Det er ikke alle som kan," sier jeg og peker på tinningen min. "Alle har forskjellige krefter. Jeg er ganske sikker på at det er flere ute i verden som har krefter, men det finnes så mange forskjellige krefter at alle blir unike på sin egen måte," sier jeg. Theo nikker. 

"Men hvor skal vi starte? Trygve kan være over alt!" sier jeg og kaster armene ut til sidene for å understreke at verden er ganske stor. "La oss dra hjem til meg, jeg tror jeg har et kart. Så kan vi se om vi finner ut hvor han kan være." "God idé!" sier jeg. Vi begynner å løpe til han. Det tar ikke så veldig lang tid. Jeg hadde brukt utrolig mye lenger tid hvis jeg hadde vært menneske. Da jeg var menneske kunne jeg ikke løpe 100 meter før jeg var anpusten. Jeg var så dårlig til å løpe. 

Theo finner fram kartet og ruller det ut på spisebordet. "Han kan være over alt," mumler jeg og sukker. "Sant nok, men kan du ikke bruke en av kreftene dine? Du har så mange av dem, og de kan ikke være så ubrukelige," sier Theo. "Hvordan har du blitt så smart?" sier jeg og dulter han svakt i skulderen. Han ler og trekker på skuldrene. 

Jeg lukker øynene. Alt jeg tenker på er Trygve. Hvordan han ser ut. Lukten av han. Stemmen hans. Energien hans. 

"Hvis jeg ---- ------dyr - ---- kulden, men --- -- ---ikke -- mange --- --- lever her. --- ------- meg -- svak, --- -- så ----- ----- jeg ----- blod, halsen --- brenner". Stemmen hans er uklar og jeg får ikke med meg alt han sier, men det kan forhåpentligvis hjelpe oss. 

"Han er et sted der det er kaldt," sier jeg og ser ned på kartet. "Bra! Da setter vi ring rundt stedene der det er kaldt," sier Theo og finner en svart tusj. Han begynner å sette ring alle steder hvor det er kaldt på denne tiden av året. "Noe annet du klarte å høre?" "Ja, han er et sted der det ikke er så mange dyr, fordi han tenkte på at han var tørst og jeg tror at han tenkte det ikke var mange dyr i området," sier jeg. "Flott, det jo vekk en del steder". Theo begynner å krysse vekk stedene hvor det er mye dyr. "Nå er det ikke mange steder igjen," sier Theo. "Det er jo kun nord i de nordiske landene, Island, Grønnland og Svalbar. Han kan være i Canada, men det tviler jeg fordi det er ganske langt vekke." sier Theo og setter et spørsmålstegn der. "Jeg tror heller ikke han er på Grønnland. Dyrelivet er jo ganske bra der, trodde jeg," sier jeg og gnir meg på haken. "Det vi kan gjøre er å løpe nordover og sjekke de nordiske landene, kanskje til og med reise innom den nordiske delen av Russland. Hvis vi ikke finner han drar vi til Island. Og hvis han ikke er der heller, drar vi til Grønnland og Canada," sier Theo. "Høres ut som en god plan, men tenk hvis han ikke er noen av plassene," sier jeg og krymper meg litt. "Han må være en av disse plassene, og hvis han ikke er det, finner vi han til slutt!" Theo gir meg en rask klem. "Tusen takk!"   

Nytt kapittel i dag ;-) 

Håper dere liker det <3