Home Sweet Home?

38 3 0
                                        

Jeg ser rundt meg. Ingen har forandret seg siden sist gang jeg var her. "Sofie!" hører jeg plutselig noen rope. Jeg ser opp trappene. Olav kommer løpende ned trappene og kaster seg over meg. "Velkommen tilbake," hvisker han i klemmen. Jeg klemmer hardt tilbake. "Hallo? Andre vil også gi klem til henne". Jeg begynner å le samtidig som jeg drar meg ut av klemmen. "Godt å se deg, Sofie," sier Kirsten og gir meg en klem. Klemmene hennes er å herlige. Jeg vet ikke hva hun gjør, men jeg får en god og trygg følelse når hun klemmer meg. «Min tur!» roper plutselig Trygve. Kirsten drar seg ut av klemmen, og Trygve drar meg inn i en ny klem.

Jeg har savnet lukten av ham.
Jeg har savnet synet av ham.
Jeg har savnet følelsen av ham.
Men det er bare noe inni meg som ikke føles rett.

Vi drar oss ut av klemmen og ser på hverandre. Alle de andre er forsvunnet inn i stuen, på kjøkkenet eller på rommene sine. Øynene våres møtes. "Jeg har savnet deg," sier Trygve og smiler til meg. "Jeg har savnet deg og," sier jeg og gir han et smil. Det er helt stille. Vi ser inn i øynene på hverandre. Det føles som flashback til da vi kysset. Trygve lener seg mot meg. Øynene hans lukkes. Jeg biter meg svakt i leppen. Det føles bare ikke rett. Jeg vil ikke kysse han.

"Trygve," sier jeg og går et skritt bakover. "Jeg visste det," utbryter han og sukker høyt. "Hva da?" "Du liker ulvegutten," sier han høyere. Jeg rister på hodet. "Vent, hva?" Det føles ut som underkjeven faller til gulvet. "Tror du det handler om det?" "Hva handler det om da?" Trygve kaster armene til sidene og lar dem henge slapt til sidene. "Jeg er i hvert fall ikke forelsket i Theo," sier jeg og trekker øyenbrynene sammen. "Jeg føler meg bare ikke forelsket i noen. Det går an det også". Han sier ingenting, bare nikker. Så løper han opp. Jeg blir stående i gangen. Det som skulle være en fantastisk velkomst, er nå helt ødelagt. Jeg vet ikke engang om jeg skal gå inn i stuen eller bare dra igjen.

"Sofie," Olav stikker hodet fra stuen inn til gangen. Jeg snur meg mot han. "Går det bra?" sier han samtidig som han går mot meg. Jeg nikker et svakt nikk og ser på han. "Trenger du en klem?" Jeg fortsetter å nikke. Han drar meg inn i en lang og god klem. Klemmen varer skikkelig lenge, men jeg kunne ikke brydd meg mindre. Dette er akkurat det jeg trenger akkurat nå. Bare en lang klem uten å trenge å forklare noen ting.

"Olav?" sier jeg og drar meg ut av klemmen. Han ser ned på meg med et bekymret ansiktsuttrykk. "Ja?" "Tror du Trygve er veldig sur på meg?" "Nei, han er bare litt trist. Kjærlighetssorg," sier han og gir meg et tullete blunk. Jeg gir han et smil, men sukker rett etterpå. For noen måneder siden hadde jeg aldri trodd jeg kunne gi kjærlighetssorg til noen. "Trygve er i hvert fall glad for at du er her, og han har savnet deg utrolig mye. Kanskje nesten like mye som meg," sier han og dulter meg i skulderen. Jeg kan ikke annet enn å smile og dulte han tilbake.

Plutselig blir Olav alvorlig. "Sofie," starter han. Jeg ser på han. "Hvem er egentlig Theo?" spør han. Jeg sukker. "Det er bare en venn," sier jeg. "Og du er fullt klar over hva han er?" "Ja, varulv," sier jeg samtidig som jeg nikker. "Ja," sier Olav og ser på meg. "Ja? Og hva så? Han er uansett en venn jeg aldri kan gi slipp på," sier jeg. "Hvorfor ikke? Han er en varulv. Varulver er farlige". Jeg himler med øynene. "Nei, han er ikke farlig. Theo er annerledes. Han er min beste venn! Hvis han mister kontrollen angriper han meg ikke," sier jeg. "Og hvordan er du så sikker på det?" spør Olav og tar armene i kryss over brystet. "Fordi han er alt for glad i meg, og fordi han har mistet kontrollen over seg selv før! Men som du kanskje ser er jeg like hel. Han kan kontrollere seg selv, og det vet jeg," sier jeg bestemt. Han puster dypt inn. Så begynner han å småhoste. "Vel, bestevennen din er uenfor," sier han før han forsvinner opp.

Jeg tar et dypt innpust. Jepp, det stinker hund. Hva gjør Theo her? Hvorfor er ha utenfor. Det kan være livsfarlig for han!

Endelig et kapittel! 😅
Jeg er så utrolig lei for at det tok så lang tid!😞
Jeg startet på skolen på mandag, og har bare ikke hatt tid til å skrive! Det kommer nok til å være få oppdateringer, men jeg skal prøve å få de ut så raskt som mulig ❤️

En av demWhere stories live. Discover now