En av dem

Falsk død?

"Endelig er du her," mumler Olivia når jeg kommer inn dørene. Jeg ignorerer henne og stiller meg ved siden av Olav. Peder står ved siden av Viktor og ser på meg. Jeg ser uforståelig på han. Hvorfor sa han ikke at han skulle hit?  

"De er sure for at Trygve er borte," hvisker Olav til meg. Jeg trekker øyenbrynene sammen. Hvordan kan de være sure på det? Han er død, borte for alltid. "Sofie, kom fram," sier Johan samtidig som han går noen skritt fram selv. Jeg går fram og ser på han. Øynene hans er røde, et tegn på at han har mye menneskeblod i kroppen. De spiste rett før de kom hit. Jeg ser ennå for meg alle menneskene. Øynene som var fylt med redsel. Hele kroppsspråket viste hvor redde de var. Deres livløse kropper etterpå. Jeg kjenner det går noe kaldt nedover ryggen. 

"Du er ansvarlig for å finne Trygve," sier han. Jeg ser uforståelig på han. "Hva snakker du om?" spør jeg. "Du er ansvarlig for å finne han, fordi det var du som fikk han til å forsvinne," sier Sigurd. Jeg rister 2 ganger på hodet før jeg lukker øynene og klyper meg selv på nesen mellom øynene. Hva er det de snakker om. Trygve er dø. Han er borte for alltid. Det er min feil. Ja, jeg har hørt det nok ganger. Kan vi ikke bare la det gå? 

Etter en liten stund ser jeg opp igjen på Johan. "Ja, jeg vet det er min feil, men man kan ikke finne noen som er døde". Jeg trekker på skuldrene. "Hva er det du snakker om?" Jeg ser bak på Viktor. "Ja, Anna fikk jo et syn hvor han døde," sier jeg. "Vampyrer er udødelige, du vet det?" Olivia ser på meg som om jeg er den dummeste i verden. Kanskje jeg er det? "Det trodde jeg også, men tydeligvis er det mange unntak. Jeg trodde han var dø. Jeg trodde han var for svak også kom en bjørn og drepte han". "Han er ikke dø, han er et sted langt vekke," sier Johan. "Og du må finne han". "Hvorfor det? Han er voksen nok til å ta vare på seg selv," sier jeg. "Fordi, for det første var det din fei-," "Jada, jada, jeg vet det er min feil," avbryter jeg han. Hvor mange ganger må de si det til meg. "For det andre er han tydeligvis ikke voksen nok til å ta vare på seg selv. Han avslørte oss nesten for et ganske stort antall mennesker". "Enkelt sagt, du har to valg. Finn Trygve, eller dø," sier Olivia irritert. "Olivia," mumler Johan og snur seg mot henne. De ser på hverandre en god stund. 

"Du vet," sier plutselig Johan. Han fullfører ikke setningen en gang. Du vet? Du vet hva? "Finn Trygve, enkelt og greit," sier Johan, så begynner de å gå ut. Noe som er ganske uvanlig. Vanligvis pleier de å løpe ut. Jeg snur meg mot Anna. Hunser på Knut. Jeg følger blikket hennes og ser på Knut. "Hun må vite sannheten," hører jeg han tenke. Sannheten? De har drevet å løyet? 

"Anna?" spør jeg. Hun snur hodet sakte mot meg. "Hva så du i synet ditt?" Hun trekker på skuldrene og ser vekk. "Dere løy for meg? Alle dere visste hva hun så?" Jeg tar et par skritt bakover. "Sofie, please," Kirsten kommer mot meg. Jeg rister på hodet. "Dere løy," sier jeg enda høyere. "Sofie, bare hør!" Olav ser på meg. Jeg kan se at det samler seg rødt i øyet hans. "Nei, jeg vil ikke høre. Og ikke våg å bruke kraften din på meg! Det går ikke! Ikke nå som jeg vet at dere alle er løgnere," sier jeg. "Hva var det du så i synet ditt?" spør jeg og ser direkte på Anna. Hun ser på meg med et lite smil. Det ser ut som hun nyter dette. "Sofie, hun," Jeg avbryter Knut. "Nei, jeg vil høre det fra henne!" sier jeg og peker på Anna. "Det er Anna sitt valg. Hun velger hvem hun dele sitt syn med, og alle de som får vite det har taushetsplikt," Kirsten snakker lavt. Det er som om hun skammer seg. Jeg kjenner at kroppen rister av irritasjon. Hele familien vet hva Anna sitt syn er. De vet at de ikke kan fortelle det til meg fordi det er hennes syn.  

Jeg lukker øynene og  tar et dypt innpust. Hund? Theo er utenfor. Hva gjør han er? Jeg spurter ut døren og slenger døren bak meg. 

Nytt kapittel i dag <3 

Snart begynner tentamene ;-(