En av dem

En test?

Vi begynner å løpe en retning. Ingen av oss sier noe. Jeg tenker ennå på gutten. Hva i alle dager gjorde han så langt vekke fra flyplassen. Det er umulig at han har kommet seg dit uten noe utstyr. Klærne han hadde på seg var ikke de varmeste heller. Han hadde frosset i hel langt før han hadde kommet seg dit. Kanskje jenten som er sammen med Trygve har drept han også har de tatt han med lenger vekk slik at ingen kommer til å finne han? Men det er noe kjent med gutten. Jeg vet ikke, kanskje han bare ligner på noen jeg har sett. Håret og ansiktet hans. Jeg har sett det før.   

 "Stopp! Jeg tror jeg lukter noe," tenker Theo. Vi stopper opp. "Hvorfor stopper vi?" spør Olav. Han kan jo ikke lese tankene til Theo. "Theo tror han lukter noe," sier jeg. Vi snur oss mot Theo. Han har snuten i bakken og gårr rundt og lukter. Det er ganske rart å tenke på at det er Theo. Plutselig begynner han å løpe i en retning. Det er fullt av skog så vi ser ikke så bra. Theo stopper opp. Han ser mot noe. Jeg følger blikket. Der er han. Han går ved siden av en jente. De driver å snakke om noe. Theo gjør seg om til menneskeform. Olav og Theo løper bort til han. "Trygve!" roper Theo. Han snur seg brått. Jeg står i bakgrunnen. "Hva? Hvordan fant dere meg?" spør han irritert. "Vi har lett i flere dager," sier Olav irritert tilbake. "Hva vil dere?" Trygve ser irritert på broren sin. Jeg tror jeg aldri har sett han så irritert. "Vi måtte finne deg," sier Thoe. "Hvorfor det? Forstår dere ikke at jeg vil være alene?" roper han. "Jeg ser du er alene," mumler Theo og nikker mot jenten. Trygve himler med øynene. "Hva vil dere?" fortsetter han. "Sofie er blitt truet av Ducibus fordi du er så selvidiotisk!" roper Theo. Han begynner å riste. Trygve og jenten går bakover. Jeg biter meg svakt i leppen. Hold kontrollen Theo. "Det er ikke min feil! Hun får gjøre hva hun vil, men jeg blir ikke med hjem!" roper han. Han har ikke lagt merke til at jeg står her. Jeg kjenner tårer bygge seg opp. "Du vil at jeg skal dø?" stemmen min er hes. "Sofie, jeg så deg ikk-" "Nei, det gjorde du vel ikke," mumler jeg. "Du vil faktisk at jeg skal dø?" sier jeg igjen. "Det var ikke det jeg mente," Trygve er rolig. Mye roligere enn jeg hadde trodd. "Jeg trodde du likte meg, jeg trodde du brydde deg om meg. Men det viser seg vel at du bare like idiotisk som søsteren din. Faktisk har hun begynt å bry seg litt om meg". Jeg stopper opp. "Du er bare en dum vampyr som bryr seg om seg selv! Hvis du vil at jeg skal dø, hver så god," jeg tar et innpust. "Jeg trodde vi hadde en ting, men det viser seg at man ikke burde stole på folk som bare dukker opp i skogen og viser dem hjem til seg og til hele familien sin". Jeg snur meg og begynner å løpe. "Drittsekk," hører jeg Theo mumle til Trygve før han løper etter meg. Han gjør seg ikke om til ulv, men er likevel nesten like rask som meg. Olav mumler noe til Trygve, så kommer han også løpende etter.    

"Sofie, stopp!" roper Olav. Jeg stopper opp når jeg vet at jeg har kommet meg langt nok vekk fra Trygve. "Sofie," sier Olav. Jeg ser på han. "Trygve er bare litt sur, han kommer tilbake". "Hvordan vet du det? Han bryr seg ikke en ting om jeg dør eller ikke," sier jeg lavt. Olav ser ned i bakken før han møter øynene mine igjen. "Anna så det," sier han stille. "Hva?" Jeg blunker et par ganger. "Hun så at Trygve kommer tilbake," sier han litt høyere. "Jeg hørte deg første gang," jeg kjenner at sinnet bobler. "Og du sa ikke i fra!?" roper jeg. "Dere er noen idioter alle sammen! Hvorfor ville ikke Anna si det? Håpet hun også på at jeg skulle bli drept?" Jeg ser sint på Olav. "Nei, hun fikk ikke lov til å si det," sier Olav. Han er helt rolig i stemmen. "Fikk ikke lov til å si det? Av hvem da? Det er hennes syn, så hun bestemmer hvem som får vite det," sier jeg. "Ducibus sa hun ikke fikk lov til å si det. De visste også at Trygve kommer tilbake," sier Olav. Jeg himler med øynene. Det var derfor Johan så på Olivia! De visste jeg ikke kommer til å bli drept! "Hvorfor måtte Sofie gå gjennom så mye da?" Theo har heller ikke fått vite noen ting. "Fordi," Olav stopper opp. "Dette er en test," sier han til slutt. "En test?" Jeg kjenner jeg er så utrolig irritert nå. Trygve og jenten kommer løpende mot oss. "Hvorfor skulle dere teste meg? Hva slags tull er dette for noe?" roper jeg. "Ducibus tester alle nye vampyrer som har krefter. De ser om den nyfødte klarer å bruke kreftene sine fornuftig og holde seg kontrollert under stressete situasjoner," sier Trygve. Jeg kniper øynene igjen. Det er da alt gir mening.

Ingen fikk lov til å si noe om synene til Anna.  

Ducibis skyldte på meg for at Trygve forsvant. 

Tankene til Trygve var å hintfulle.

"Vi burde komme oss hjem slik at vi kan forklare det mer detaljert," sier Olav.   

Nytt kapittel 😘

"Boken" er snart ferdig 😱