En av dem

Bestevenner for livet

«Så, her sitter du,» starter Johan. Han flytter blikket på Theo. «Ved siden av en varulv». «Ja, og hva så?» spør jeg. Johan flytter blikket tilbake på meg. «Jeg vet ikke om noen har fortalt det til deg, men vi har noen regler som vampyrer,» starter Viktor. «Og en av dem er at du ikke kan være venn med en varulv,» avslutter Olivia. «Hvorfor ikke? De er jo bare vanlig mennesker som kan forvandle seg til ulv,» sier jeg. «Regler er regler». Peder snakker sammenbitte tenner. Jeg ser på dem, en etter en. Viktor, Peder, Johan, Olivia og Sigurd. De står på en rekke. Øynene deres er plantet på meg. Hva tenkte jeg på? Selvfølgelig kan jeg ikke være end del av Ducibus. De viser ingen kjærlighet.

«Hvor skal du bo nå da?» spør Johan plutselig. «Du får ikke komme tilbake til Ducibus,» sier Olivia. Hun ser nesten glad ut. Hva er det jeg har gjort mot henne? «Jeg tror heller ikke at Knut og Kirsten vil ha deg tilbake etter at du sviktet de,» sier Henrik. Han legger ekstra trykk på sviktet. Hvor skal jeg bo? Jeg kan ikke bo hos Svend, Hilde og Theo. De er varulver og jeg hadde bare ikke taklet lukten av dem. Uansett er jeg redd for at noen av dem skal miste kontrollen over seg selv. Jeg har sviktet Knut og Kirsten. Jeg har sviktet Ducibus. Jeg har sviktet alle jeg har bodd hos. Til og med mine egne foreldre vil drepe meg.

«ÆÆææ,» skriker plutselig Theo og faller ned på knærne. Han tar seg til hodet. Jeg ser på Olivia og gir henne smerte. Hun begynner å skrike og slutter å bruke kraften på Theo. Jeg ser på henne. Theo legger hånden på skulderen min, og jeg stopper opp. «Selv om du har en kraft, betyr ikke det at du må bruke den hele tiden,» sier jeg skarpt til hun. Hun ser på med et drepende blikk. Øynene blir røde. «Å nei du, det funker ikke på meg,» sier jeg og ser på henne med et utfordrende blikk. Hun står og strirrer på meg. Jeg gir henne et lite sekund med smerte for at hun skal stoppe opp å stirre på meg. «Han kan ikke være vennen din,» sier Sigurd og veksler blikk mellom meg og Theo. Jeg snur meg mot han. «Jo, det kan han,» starter jeg. «Vi har vært venner helt siden vi var små. Derfor kan vi være venner nå også». «Han kan miste kontrollen over seg selv,» sier Viktor. Jeg himler smått med øynene. «Ja vel, men jeg er en vampyr med krefter! Han kan ikke drepe meg eller skade meg,» sier jeg og ser på Johan. «Du kan aldri vite med bikkjer,» sier Johan barskt. Så forsvinner de.

Jeg snur meg mot Theo. Han har ennå den ene hånden på skulderen min. «Vi skal være bestevenner for alltid,» sier jeg og drar han inn i en klem. Han klemmer hardt tilbake. 

Wow, kort kapittel! :-P <3