Krimboken

Nicholas Barclay

13 år gamle Nicholas Barclay forsvinner sporløst en sommerdag i 1994 og dukker opp i Spania tre år senere. Noe skurrer, for øynefargen kan jo ikke endre seg over tid? Følg med i denne spennende delen, og du får høre hva som skjedde. Her kommer historien om Nicholas Barclay. 

Den 13.juni 1994 i San Antonio i Texas, ringte Nicholas Barclay hjem for å spørre om moren hans kunne hente han etter å ha spilt basketball med vennene sine. Nicholas sin bror svarte med at moren sov og han ville ikke vekke henne. Han mente at Nicholas måtte komme seg hjem på egenhånd. 

Nicholas var 13 år gammel og allerede en kjenning av politiet. Han var voldelig og aggresiv, og flere ganger ble politiet sendt til huset for å avslutte krangler. Moren til Nicholas slet med å kunne kontrollere gutte sin, derfor ba hun broren Jason om å flytte inn for å hjelpe henne. Nicholas var på randen av å bli sendt på en institusjon for mindreårige forbrytere, men kvelden etter basketballkampen forsvant den trøblete gutten sporløst. 

I utgangspunktet så ikke politiet på Nicholas sin forsvinning som en savnetsak, siden han stadig rømte hjemmefra. Nicholas skulle også møte i retten for å ha stjålet et par joggesko dagen etter forsvinningen hans, og politiet regnet med at han bare forsøkte å unngå høringen. Vanligvis når han rømte hjemmefra var han sjeldent borte lengre enn en dag, men denne gangen kom han ikke tilbake og etterhvert ble han sett på som et savnet barn. Politiet undersøkte Nicholas sitt soverom og oppdaget at han ikke hadde tatt med seg noen klær, og moren fortalte at sønnen neppe kunne ha mer enn 5 dollar på seg. Nicholas var som sunket i jorden, og siden han knapt hadde penger da han forsvant, trodde politiet at gutten hadde haiket med noen. Dette kunne gjøre det enda vanskeligere å finne han.

Tre måneder etter Nicholas sin forsvinning, ringte onkelen hans Jason til politiet. Han hadde sett Nicholas bryte seg inn i garasjen deres, men at tenåringen hadde flyktet da han så onkelen sin. Dette var det første tipset i saken, og politiet etterforsket så godt de kunne. Dessverre kunne tipsene lede noen vei. Familien forsøkte å holde motet sitt oppe, men dagene, ukene og månedene gikk. Det ble aldri noen tegn til Nicholas Barclay. 

I oktober 1997 mottok politiet i Texas en telefon fra en mann på et ungdomshostell i Linares i Spania. Nicholas bodde på hostellet etter å ha flyktet fra en menenskehandler. Mannen forklarte at Nicholas hadde blitt mishandlet i flere år, og historien hans forferdet myndighetene i USA. Nicholas sin søster reiste til Spania for å identifisere, og hente lillebroren sin med seg hjem til Texas. Dette var tre år etter at Nicholas forsvant. 

Hele familien møtte opp på flyplassen for å ønske Nicholas velkommen hjem, bortsett fra onkelen hans Jason. Rommet til Nicholas sto fremdeles urørt etter forsvinningen i vente på at gutten skulle komme hjem igjen. Familien var overlykkelig, men noe skurret. Nicholas var rolig og stille, stikk motsatt av det han var før han forsvant. Familien tenkte at det var på grunn av alt han hadde gått gjennom de tre årene i Europa. Enda mer besynderlig var Nicholas sitt mørke hår og brune øyne. Da han forsvant var han blond og hadde blå øyne. Han snakket også med fransk aksent og stavet engelske ord på den britiske måten. Nicholas forklarte at kidnapperne hadde endret hår- og øyefargen hans for at han ikke skulle bli gjenkjent, og aksenten var fordi han hadde snakekt fransk med kidnapperne sine. Nicholas Barclay snakket ikke et eneste ord fransk da han forsvant. Han hadde også tre små tattoveringer da han forsvant, ble ble fjernet av kidnapperne i følge Nicholas. Han nektet å gi blodprøver eller DNA til etterforskerne, slik at de kunne bekrefte identiteten hans. 

Til tross for alt dette var familien overbevist om at Nicholas var kommet hjem, og trodde på alle forklaringene hans. 

Nicholas startet på high school og jobbet hardt for å lære seg å leve i frihet. Familien forsøkte å skjerme han fra mediene, men det virket som om han elsket å være i rampelyset. Han var i mange intervjuer og fortalte åpent om årene i fangenskap. En privatetterforsker var overbevist om at Nicholas var kommet hjem, men under et intervju oppdaget han noe som ga han gåsehud. Ørene til Nicholas var ulike ørene som etterforskeren hadde sett på bilder av gutten, fra han var tretten år. I følge etterforskeren er ørene ett av trekkene som ikke endrer seg over tid. 

I februar 1998 fikk etterforskeren Charles Parker ordnet en rettsordre slik at Nicholas og familien ble tvunget til å avgi fingeravtrykk. Avtrykkene viste at gutten som endelig var kommet hjem, ikke var Nicholas Barclay likevel. 

Gutten var 23 år gamle Fredric Pierre Bourdin som var en franskmann med langt rulleblad og flere alias. Fredric fortalte politiet at han først hadde bestemt seg for å stjele Nicholas sin identitet da en sikkerhetsvakt i Spania hadde fortalt at de lignet på hverandre. Fredric leste alt han kom over i Nicholas sin sak, og endre utseende sitt for å se yngre ut. 

Verden var sjokkerte over hvordan Fredric kunne bo i Nichoals sitt hus i seks måneder, og overbeviste familien om at han var den savnede sønnen deres. Etter hvert kom han med enda en sjokkerende grunn. I følge Fredric hadde en av Nicholas sine familiemedlemmer tatt livet av gutten fordi han var for vanskelig for moren å håndtere alene. Fredric mente at Nicholas var begravet i familien sin hage, og at familien hadde spilt med da Fredric dukket opp for å dekke over hemmeligheten. 

Familien var rasende over Fredric sine beskyldninger og fortalte at de bare ønsket å få Nicholas hjem så sterkt at de trodde på franskmannen sine historier. Etterforskeren hadde vanskelig for å godta familien sin forklaring og startet en ny etterforskning hvor han avhørte familien hans, spesielt onkelen Jason. Dessverre døde Jason av en overdose bare et par dager etter at etterforskeren hadde starter forskningen på nytt. 

Fredric Bourdin erklærte seg skyldig i saken og ble dømt til seks år i fengsel i 1998. I 2003 ble han løslatt, og dårlige vaner kan være vonde å vende. Fredric utga seg for å være den 14 år gamle Leo Balley, til tross for at Fredric var 30 år og DNA beviste at han ikke var den savnede gutten. Etter å ha utgitt seg tre ganger for å være savnede barn, fant etterforskere etter hvert mønsteret. Fredric hadde levd hele livet sitt under falske navn og stjålne identiteter. Før han tok identiteten til Nicholas Barclay hadde Fredric allerede stjålet 40 identiteter, og brukt med enn 500 falske i løpet av livet sitt. 

Fredric ble kjent som Kameleonen av interpol, men i 2007 fortalte han at han ikke lenger ville være noen andre enn seg selv. Han giftet seg og fikk fem barn med kona si Isabelle. 

Nicholas Barclay er fremdeles sporløst forsvunnet, og hverken bevis eller tips er kommet inn i saken siden han forsvant i 1994. 

------------------------------------------------------------------

Tror du Nicholas rømte hjemmefra? Tror du han kan ha blitt bortført da han haiket, eller tror du at familien visste mer enn de fortalte til politiet? Fortell gjerne i kommentarfeltet.