Krimboken

Joan og Peter Porco

I dag skal du få høre historien om drapene på Joan og Peter Porco. Følg med i denne delen o du vil høre historien deres. 

Den 15.november 2004 ble Joan og Peter Porco funnet drept og grovt mishandlet i sitt hjem. Det var blod absolutt overalt i huset. 

Legen konstanterte at Peter Porco på 52 år, døde av massive skader i hodet. Joan ble funnet i paret sin seng med alvorlige hode og ansiktsskader. Joan overlevde såvidt angrepet, men mistet det venstre øyet sitt. En del av skallen og deler av ansiktet hennes var deformert. Paret var blitt angrepet med en brannmann- øks som ble funnet i en blodpøl på paret sitt soverom. 

Krimteknikere som undersøkte åsstedet ble overrasket da de oppdaget at Peter, hadde forstatt dagen sin som om ingenting var hendt. Peter var altså far i huset. Peter sto opp, gikk på badet, brukte toalettet og vasken hvor han har forsøkt på å barbere seg. Deretter har han gått inn på kjøkenet og prøvd å rydde ut av oppvaskmaskinen, pakket lunsj til arbeidet og signert en sjekk som skulle gå til en parkeringsbot som sønnen hadde fått. Peter hadde gått ut å hentet avisen og i forsøket hadde han låst seg ute. Da hadde han hentet en ekstra nøkkel under blomsterpotten og låst seg inn igjen. Til slutt kollapset Peter på gulvet og døde. 

Medisinske undersøkelser viste senere at Peter hadde fått deler av hjernen sitt kuttet bort, blant annet den delen som tenkte kritisk og tok avgjørelser. Peter sin hjerne opererte kun på minnet, som er grunnen til at han gjennomførte morgenrutinen uten å ringe etter hjelp eller forstå at han var skadet og i ferd med å dø. Han gjorde bare det han pleide å gjøre. 

Joan overlevde angrepet og sønnen deres ble fort mistenkt i saken. Politiet hadde overveldende bevis på at det var sønnen deres som stod bak angrepene. Moren hadde også nikket ja, da politiet spurte henne om det var sønnen som hadde forårsaket dette rett etter hendelsen. Moren trakk dette tilbake, og Joan var i full benektelse og var helt overbevist om at hennes sønn er uskyldig. Joan bodde sammen med sønnen sin mens rettssaken pågikk, og hver dag fulgte Christopher moren sin til retten. Hver dag frem til at han ble dømt på alle punkter og fikk en dom på 50 år til livsstid, med 50 år som minimum soningstid. 

Politiet mente at motivet for drapene var økonomiske problemer som Christopher hadde etter å ha skrytt på seg å komme fra en rik familie til sine venner på college. Han var glad i å feste og kaste penger rundt seg. Han tok opp dyre kredittkort lån og det hele kuliminerte i en krangel med faren da han oppdaget at Christopher hadde tatt opp lån i hans navn og forfalsket underskriften hans etter å ha mottatt regninger i posten. Disse regningene hadde ikke Christopher betalt. 

To uker før drapene skrev Peter og Joan en epost til sønnen sin hvor de truet med å anmelde sønnen om noe slikt skjedde en gang til, og hvis han ikke ordnet opp. I tillegg sa de opp mobilabonnementet som de betalte for sønnen sin som en konsekvens. De sa også at de fremdeles var glad i han, og at han var velkommen hjem så lenge han ordnet opp i det han hadde gjort galt. 

Christopher har nektet og nekter fremdeles for å ha noe med drapene å gjøre, men juryen var enstemmige i sin dom. 

Det er hjerteskjærende å tenke på at moren som selv ble hardt skadet og som mistet sin mann er overbevist om at sønnen er uskyldig. Jeg lurer på hva Christopher faktisk tenker om dette.

----------------------------------------------------

Hva tror du Christopher tror om at moren mener han er uskyldig? Beklager hvis jeg gjorde denne delen veldig ufårståelig, for det var virkelig ikke meningen. Saken var bare veldig vanskelig å skrive. Håper du likte den uansett.