Inne i butikken er det kjølig og stille. De fleste er fortsatt på ferie, så det er ikke så mange her. Jeg begynner å gå innover og jobber meg nedover den evige lange "korte" kandlelisten til mamma.
Herre, det er ikke måte på til hva hun trenger!
Jeg bestemmer meg for å prøve å bli ferdig her så fort som mulig så jeg får kommet meg hjem og pakket ut og så ringe Olivia og Nicole.
Jeg setter opp farten og haster gjennom hyllene; nedover raden med suppeposer og krydder og videre rundt et hjørne og...
KRÆSJ
Jeg mister handlekurven i bakken med et dunk, og faller på rumpa for andre gang i dag selv. Noen av handlevarene velter ut av kurven og sklir bortover det glatte gulvet.
Fort begynner jeg å plukke opp alle varene og putte dem tilbake i kurven.
Gud så pinlig!
Så legger jeg merke til skoene.
En person står foran meg.
Jeg lar blikket gli oppover personen som viser seg å være en gutt.
En veldig kjekk gutt.
Han har på seg svarte, slitte jeans, og en litt for stor, svart t-skjorte. Armene hans er dekket av alle mulige tatoveringer og han har på seg en klokke som ser rimelig dyr ut, i tillegg til et par lange smykker rundt halsen. Håret hans er utrolig bustete og står til alle kanter.
I sjokk blir jeg sittende og studere ansiktet hans. Det ganske perfekte ansiktet hans. Alt fra de perfekt buede leppene, og den markerte kjeven, til den litt spisse og maskuline nesen hans og de helt mørke øynene hans som stirrer ned på meg. Det gyllenbrune håret hans henger litt ned her og der, de kraftige øyenbrynene hans og de mørke øyenvippene rammer inn øynene.
Hele gutten skriker "badboy" lang vei.
Oh dayum hvem i alle dager er dette?
Gud må ha vært i veldig godt humør da han lagde denne skapningen. Han har blandet sammen alt herlig i denne verdenen og hatt i en stoooor dose hot, og en major dash goodlookings-pulver.
Gutten blir stående og se på meg med et tomt blikk. Øynene hans er nesten litt fjerne. Så kremter han og virkeligheten slår meg i trynet som en hammer.
"Ehm ... Unnskyld jeg..." Stammer jeg og vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg kjenner at jeg blir varm i kinnene.
"Begynn å se deg for litt bedre" mumler han og setter blikket hardt i meg.
Det han sier irriterer meg litt. Det var like mye hans feil som min feil at vi krasjet.
"Må jeg se meg for?" Svarer jeg irritert. "Tar jeg ikke helt feil var det du som holdt på å kjøre meg ned for noen minutter siden" fortsetter jeg og kaver meg opp på bena. Gutten fnyser og ser på meg.
Ettersom at jeg er ganske sta, har jeg ikke tenkt å gi meg. Det virker det ikke som om han har tenkt heller, og vi blir stående og glo på hverandre.
Men en del av meg vi helst bare la ham forføre meg...
Skjerpings, Kelsey! Det høres bare utrolig rart ut!
Men herre i himmelen, de musklene.
Jeg slår meg selv mentalt hardt på hodet og kjefter på meg selv innvendig.
Gutten lar blikket gli nedover til leppene mine, før han ser opp på øynene mine igjen.
"Se deg for neste gang" sier han, før han går forbi meg og forsvinner rundt et hjørne.
En liten smule sjokkert blir jeg stående igjen alene, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre.
Hva i alle dager var det der?
Jeg finner resten av varene og går til kassa for å betale.
Det var det merkeligste jeg noen gang har vært med på.
"Se deg for neste gang"
Det var like mye hans feil!
Først holder han på å kjøre meg flat som en pannekake, så kræsjer han i meg og sier ikke unnskyld en gang?
Sinnet bobler inne i meg, og jeg prøver å ikke tenke på det gudiske utseende hans.
Herre, for en skapning...
"En liten skøyer det der" sier damen bak kassa mens hun registrerer varene. Jeg ser opp på henne og ser at hun sender et lite nikk i retning gutten jeg kræsja i for noen minutter siden.
Han står med ryggen til og ser på et eller annet i en hylle.
For en rygg...
Jeg rister svakt på hodet for meg selv, og snur meg mot damen igjen.
"Merket det" mumler jeg tilbake og fortsetter å legge varene på båndet.
"Men kjekk er'n, det skal'n ha" sier hun uten å se på meg. Jeg løfter et øyenbryn og ser mistenksomt på henne mens hun slenger de siste varene over båndet og kaster noen poser etter.
Damen ser ut som om hun er rundt 50-60 års alderen. Stemmen hennes er hes etter flere år med røyking. Håret hennes er kortklipt, krøllete og rødt og det har vært sånn så lenge jeg kan huske.
Hun har jobbet her i alle år, men jeg har aldri lært navnet hennes. Jeg tror hun er halvt polsk eller noe sånt.
Jeg blir stående og se på henne, og hun stirrer tilbake.
"Du er lillesøstra til hun som..." Sier hun etter stund, men avbryter seg selv. Jeg nikker sakte og finner frem pengene. Jeg kjenner hvordan en liten klump har begynt å vokse i magen min.
"Hvor mye?" Mumler jeg. Jeg vil helst bare komme meg ut herfra.
Dette er den merkeligste turen til butikken jeg noen gang har hatt i mitt snart 17 år gamle liv.
Damen kremter og ser ned i gulvet.
"472 kroner" mumler hun. Jeg rekker henne pengene, og går for å pakke varene.
"Det var ikke meningen å snakke om ... det" sier hun og ser på meg med sympati i de mørke øynene.
"Det går bra" sier jeg og prøver å presse frem et smil.
Folk vil aldri glemme det som skjedde i fjor, selv om jeg har prøvd å overbevise meg selv om det utallige ganger.
Nå fikk jeg til og med bevis.
Jeg tar posene mine og går ut av butikken. Det har blitt litt kjøligere ute, og jeg ser at sola er bak en stor sky. Håper ikke det kommer til å regne, tenker jeg. Den hvite audien står fortsatt parkert utenfor, riktignok ikke helt innenfor strekene, men jeg skal ikke sladre. Det er like før jeg vurderer å kaste en stein på den og lage riper i lakken, men det ville bare vært barnslig. Og utrolig kjipt for eieren.
Jeg begynner å gå fortere og etter omtrent fem minutter tramper jeg opp trappa foran døra og åpner den.
Jeg går inn på kjøkkenet og setter fra meg posene på gulvet.
"Der er du ja! Endelig, det tok sin tid" sier mamma og kommer bort til meg.
"Du kan ikke akkurat skylde på meg for at det tok tid, du skulle jo ha så sykt mye" mumler jeg.
Mamma setter hendene på hoftene og ser på meg.
"Er det noe galt?" Spør hun.
Bare at 1) det nydeligste jeg noen gang har sett viste seg å være en drittsekk og 2) at jeg fikk bekreftet at folk aldri vil glemme hva som skjedde, grunnen til at vi flyttet.
"Nei" lyver jeg og må presse frem et smil for andre gang i dag.
Mamma smiler og klapper meg på hodet.
"Jeg går og pakker ut" sier jeg. "Har flyttebilen kommet?" Spør jeg.
"Ikke enda, den ble forsinket" svarer hun og begynner å pakke ut av plastposene og setter varene på plass i skuffer og skap.
Jeg føler meg litt tom inni meg. Jeg hadde liksom håpet på at folk hadde glemt hva som skjedde, men det er visst ganske vanskelig. De kunne hvertfall hatt nok respekt til å ikke ta det opp foran meg.
Plutselig gruer jeg litt til å begynne på skolen igjen. Hva kommer folk til å si?
----
HA! Andre kapittel!
Hvem er så denne mystiske badboyen? Noen som vil vite mer om han? Og tiden er snart inne for å få vite hva denne hendelsen ingen vil glemme er!
Ååååå jeg blir så glad av alle de positive kommentene! Ikke at det er så mange men hehe, jeg syns fortsatt det er utrolig koselig at dere liker historien allerede! Det virkelig motiverende å skrive da :)
Og det er jo ferie, og jeg har fri og mye fri= mye tid til å skrive;)
Jeg beklager også skrivefeil hvis dere finner noen, hehe... Noen ganger kan det gå litt for i svingene her;)
Og plis COMMENT&VOTE og gjør dagen min perfekt <3
YOU ARE READING
Hard love
Romance"Hvem tror du at du er?" Roper jeg. "Du kan ikke bare brase inn i livet mitt og tro at du eier meg!" Jeg er rasende og vil bare komme meg vekk. Langt vekk. Men noe ved ham holder meg tilbake. Noe ved ham skriker "elsk meg". - Kelsey Monfire flytter...
