Hard love

Førtito - fire ord til, og en litt i overkant begeistret mor

Kelseys pov

Jeg åpner øynene sakte. Rommet jeg ligger i er lyst. Hodet mitt verker.

Det føles som om hjertet mitt har blitt dratt ut av brystet mitt, trampet på og revet i stykker, før noen har stappet delene tilbake på plass.

Jeg husker at noe forferdelig skjedde i går, jeg klarer bare ikke å huske nøyaktig hva. Det er så sykt irriterende å ikke klare å komme på ting, som når du sitter på en matteprøve og ikke husker en dritt.

Men dette er annerledes. Uklare bilder fra gårsdagen surrer rundt i hodet mitt, men jeg klarer ikke å sette dem sammen til hendelser.

Jeg snur meg over på siden og stirrer rett inn i Jasons bryst. Det første jeg legger merke til, er at han ikke har på seg t-skjorte.

Jeg aner ikke hvordan jeg havnet her. Jeg kan rett og slett ikke huske det. Men jeg vet at jeg var full. Jason må ha tatt meg med hjem til seg selv og passet på meg. Bare tanken på det får det til å verke inni meg, men på en god måte.

Jason ligger med en arm beskyttende over magen min, og den andre under hodet sitt. Jeg tegner mønstre over den myke huden på brystet hans med fingeren min. Han ser mye yngre ut når han sover. Det tror jeg de fleste gjør. Jeg liker det fredlige over han, hvordan han puster jevnt og hjertet hans slår rolig i brystkassen.

Jeg lukker øynene og prøver å presse meg enda nærmere den varme kroppen hans. Jeg skulle ønske vi kunne ligge som dette for evig og alltid.

Etter noen minutter begynner han å røre på seg. Han mumler et eller annet uforståelig og vrir hodet ned i puta.

Det er første gang jeg våkner i en seng med en gutt ved siden av meg. Men akkurat i dag føles det veldig riktig, spesielt siden det er Jason som ligger ved siden av meg. Jeg husker ærlig talt ikke hvordan vi endte opp her eller hvem sin idé det var, men det var genialt, det må jeg si.

Gradvis kommer bildene fra etter festen tilbake til meg. Minnene er uklare og blurry, men jeg husker såvidt følelsen av rolig vugging, noe som må bety at jeg ble bært et stykke.

"Jason," hvisker jeg og vrir hodet bakover sånn at jeg kan se opp på han.

Han åpner øynene sakte, og det tar noen sekunder før han skjønner hvor han er og hva som foregår. Men når han gjør det, sprekker ansiktet hans opp i et smil.

"God morgen," gliser han. "Føler du deg bedre?"

"Litt," mumler jeg og føler meg plutselig en smule flau. Jeg husker ikke mange detaljer fra i går, men jeg vedder på at mye rart ramlet ut av munnen på meg i og med at jeg var nokså full. Og tanken på at Jason og de andre guttene var vitne til den siden av meg, får meg til å ville grave et hull i jorda og begrave meg selv. Men jeg kjenner dem såpass godt nå at det ikke er så farlig. Selv om jeg bare må forberede meg for at de kanskje kommer til å mobbe meg for ting jeg har sagt.

Det fortjener jeg vel, når jeg er så dum at jeg ser på alkohol som den eneste løsningen.

Plutselig knyter det seg i magen min. For det var jo ikke uten grunn at jeg gjorde som jeg gjorde. Jeg husker fremdeles ikke nøyaktig hva, men en ekkel og vond følelse strømmer gjennom kroppen min.

"Har du vondt noen steder?" Spør Jason.

Bortsett fra litt hodepine og en merkelig gnaging i hjertet?