Hard love

Tre - det som skjedde

Neste morgen våkner jeg av et høyt bjeff.
Det er Crusty, regner jeg med, og setter meg opp i senga. Rommet mitt er opplyst av sola som skinner utenfor, og jeg regner med at klokka er en del. Rommet mitt er fortsatt nesten helt tomt, bare en sofa står innerst i rommet.
Flyttefolkene kom i går, så vi har fått inn en del av møblene, men noen står fortsatt ute i hagen. Flaks at det ikke regnet i går da, hehe.

Crusty er hunden vår, men han har vært hos søsteren min i noen dager. Han er en ganske gammel toller, med rødlig pels og brune øyne. Han er en skikkelig skøyer noen ganger, og kan finne på mye rart. Og til tross for at han er ganske gammel, er han veldig sprek og har ingen problemer med å stikke av når det passer han.

Søsteren min, Jessica, er 22, og har nettopp fått en ny leilighet litt lenger inn i byen. Hun ville ha Crusty hos seg i starten for at det ikke skulle bli så ensomt. Men i dag kommer hun på besøk for å spise lunsj med oss og levere Crusty tilbake.

Jeg gnir meg i øynene og reiser meg opp av senga. Iført den rosa silkeshortsen og en hvit singlet som jeg sover i, går jeg ut av rommet og ned trappa. Jeg føler meg skikkelig nydelig, med morgensveisen on point og litt maskararester under øynene.
Litt ironisk der bare sånn at det er sagt.
Jeg hører Crusty's klør mot tregulvet når han begynner å løpe, og like etter kommer han brasende rundt hjørnet av kjøkkenet.

"Hei!" Utbryter jeg og gjør til stemmen min som om jeg snakker til en baby.
Han bjeffer høyt og lykkelig og logrer vilt med halen. Jeg setter meg ned på teppet som ligger i gangen, og Crusty slikker meg happy i ansiktet.
Mmmmm, lukten av hundeånde!
Merk ironien der òg...

Jeg reiser meg med et irritert sukk og går inn på kjøkkenet.
Flott start på dagen...

"Hei, vennen!" Kvitrer mamma fornøyd og kommer trippende bort til meg.
"Vi har fått besøk!" Sier hun begeistret.
"La meg gjette; påskeharen?" Sier jeg ironisk med et lite glis.
Mamma ler og rusker meg i håret.

"Kels!" Hører jeg Jessicas stemme si idet hun kommer inn ytterdøra.
"Godt å se deg!"
Ansiktet mitt brer seg i et glis når jeg ser henne og jeg går mot henne for å klemme henne.

Hun har på seg en rosa bluse og slitte jeans. Plutselig er det som om en usynlig gjenstand slår meg i ansiktet og jeg blir litt svimmel. Antrekket hun har på får meg til å tenke tilbake på natten for omtrent et år siden, da hun hadde på seg noe veldig lignende.

----flashback----
"Jessica!" Hører jeg mammas stemme rope fra nede i gangen. Hun høres redd ut. Jeg setter pretty little liars-episoden på pause og reiser meg opp av senga. Utenfor rommet kommer også Daniel ut. Jeg ser forvirret på han og han trekker på skuldrene til svar. Vi skynder oss ned trappen og finner en hulkende mamma i pappas armer. Utenfor blir den mørklagte gaten opplyst av blinkende blålys, og vi hører stemmer fra noe jeg antar er politimenn. Plutselig kjenner jeg at hjertet banker fortere og pulsen stiger. Noe må være alvorlig galt.

Jeg ser skremt på Daniel, og ser at kjeven hans strammer seg.
Hvorfor er politiet her så sent på kvelden?

Like etter kommer en av mennene inn med noen i armene.
Så slår det meg; det er Jessica.

Jeg gisper høyt og kjenner tårene presse på. Jessica ligger sammenkrøllet som en ball i armene hans, og hulker så hun rister. Pappa går for å ta henne i mot med et bekymret uttrykk i ansiktet. Jessica gjemmer ansiktet sitt inn mot pappa og gir fra seg et høyt hulk.
Mamma ser bekymret opp på oss med tårer rennende nedover kinnene hennes.
"Bare gå og legg dere" snufser hun. "Vi snakker om dette i morgen, det er sent" hun prøver å presse frem et smil, men det ender bare i enda et hulk.