Hard love

Trettisyv - en ny fest i kalenderen

"Takk for at jeg fikk sitte på," smiler jeg til Daniel og smeller igjen bildøren. Han nikker til meg med et smil gjennom vinduet, før han triller bort til sin vanlige parkeringsplass. Daniel og "gjengen" hans har liksom sitt eget område.

Jeg hører plutselig et lykkelig hyl bakfra, og jeg snur meg rundt for å se hvem det er.

Olivia henger som en potetsekk over skulderen til Alex mens hun ler og lekent slår knyttnevene sine mot ryggen hans. Alex strammer grepet rundt bena hennes og begynner å snurre rundt og rundt, noe som får Olivia til å hyle igjen.

"Slipp meg ned!" Ler hun. Alex stopper brått og slipper henne nesten bokstavelig talt rett ned på bakken med et glis klistra i ansiktet.
"Som du vil," flirer han og later som at han børster vekk litt støv fra klærne sine.

Olivia kaver seg på bena med et oppgitt smil mens hun himler med øynene. "Idiot," mumler hun og slår han lett i armen når hun har fått stablet seg på bena.

Alex ler og legger en arm rundt nakken hennes, før de setter kursen mot meg.

Jeg legger merke til hvordan jeg står og smiler, og jeg tørker det fort av meg når de kommer bort til meg. Jeg må innrømme at jeg er skikkelig glad for at Olivia har funnet Alex, de virker som et bra par og jeg tror Alex virkelig bryr seg om henne.

Som en av Olivias beste venninner, godkjenner jeg han. Til tross for måten han alltid ser på meg på, det gjør meg så urolig ukomfortabel.

Men nå har jeg ikke sett Alex på en stund, så kanskje han ikke gjør det lenger. Det må bare ha vært at han prøvde å bli kjent med meg.

Men nei. Når jeg snur meg tilbake mot dem, er Alex sine øyne låst fast på meg.
Jeg kremter lavt, noe som får han til å se vekk.

"Hei Kelsey," smiler Olivia, øynene hennes bader i lykke og jeg får nesten litt vondt inni meg. Jeg håper for Alex sin del at han aldri kommer til å såre henne. Da får han nemlig med meg å gjøre.

"Hei," smiler jeg tilbake. Alex trekker tilbake armen sin, og jeg lener meg frem for å gi Olivia en klem.

Det er ingen vits i å bry seg om Alex. Jeg har ingen ting med han å gjøre. Hadde det ikke vært for at Olivia hadde blitt sammen med han, hadde jeg sikkert ikke visst hva han heter engang.

Jeg bestemmer meg her og nå for at jeg -i steden for å la blikkene hans gå inn på meg- skal ignorere han. Og kanskje han gir seg etter hvert.

Jeg slenger armen min rundt Olivia, og sammen går vi mot skolen.

-

Oppe ved skapet mitt er det veldig stille. Jeg låser opp låsen og åpner skapdøren, før jeg kaster et blikk på timeplanen som jeg har hengt opp på innsiden.

Flott. Norsk, med Mrs Briggs. Dobbelttime og greier.
Jeg sukker og drar misfornøyd ut norskbøkene mine. Jeg himler med øynene og lager en grimase for meg selv, mens jeg forbereder meg på en dobbelttime med den læreren som hater meg aller mest.

"Noen ser litt misfornøyde ut?" Sier en stemme rett ved øret mitt.

Hjertet mitt hopper over et slag idet jeg skvetter til og spinner rundt.