Hard love

Trettien - når jeg når bunnen

Det blir stille i bilen. Jeg er rett og slett målløs etter alt Jason fortalte meg.

"Men nå har jeg endelig innrømmet for meg selv det jeg egentlig har visst hele tiden.
Jeg liker deg'"

Jeg lar ordene hans synke inn. Er dette en drøm? Det kan ikke være ekte.

Jasons pov

Det er helt stille i bilen. Kelsey sier ingen ting, hun bare sitter der og stirrer ut av vinduet. Hun beveger ikke én muskel, bare sitter der, helt stille. Jeg er helt tørr i munnen og nervøs. Hva om hun hater meg nå? Jeg klarer ikke tanken på at hun hater meg. Plutselig blir jeg desperat. Hvorfor sier hun ikke noe?

"Kelsey" hvisker jeg. Jeg er litt halvveis flau over at jeg nettopp innrømmet alt for henne så brått. Kanskje det ble for mye? Hva om hun tror jeg lyver? Faen nå har jeg ødelagt alt. Hun hater meg. Jeg løfter blikket og ser bort på henne. Et par tårer triller ned det svakt rosa kinnet hennes. Hun tørker den vekk med håndbaken og snur seg mot meg. Hun ser på meg med øyne som er blanke av tårer.

Det gjør vondt å se henne gråte, spesielt når jeg vet at jeg er grunnen.

Plutselig åpner hun døren og går ut, etterfulgt av at den smelles igjen. Jeg ser sjokkert etter henne når hun forsvinner rundt bilen. Faen. Jeg slår hodet ned mot rattet i frustrasjon og lar det bli der. Jeg driter i at bilen tuter noe inni helvete for alt jeg tenker er på hvordan jeg nettop føkka til alt sammen.

Plutselig hører jeg fnising ved siden av meg. Jeg vrir hodet til siden og ser sørgmodig etter lyden.

Og da ser jeg henne. Kelsey har åpnet bildøren og står utenfor med det søteste smiler jeg noen gang har sett.
Jeg setter meg opp og ser forfjamset på henne. "Hva-"

Jeg blir avbrutt av at hun kaster armene sine rundt halsen mot og klemmer meg. Hun graver ansiktet sitt ned mot skulderen min og strammer grepet rundt meg.

Først blir jeg bare sittende der, men etter et par sekunder legger jeg armene mine rundt den lille kroppen hennes og klemmer tilbake. Hun kryper inn i bilen og setter seg på fanget mitt, fortsatt med det smiler på leppene. Hun setter seg med kroppen sin mot meg og et ben på hver side av meg.

"Jason" sier hun idet en ny tåre triller nedover kinnet hennes. "Ingen har åpnet seg på den måten for meg før" sier hun.

Jeg sukker lettet og legger hånden min mot det kalde kinnet hennes. Forsiktig drar jeg tommelen over det og tørker vekk tårene. Den andre hånden bruker jeg til å feste noe av det løse håret hennes bak øret. Hun lukker øynene et lite øyeblikk og hviler de små hendene sine slapt i fanget mitt. Jeg smiler ved tanken på at hun er komfortabel og kanskje liker dette.

"Jeg skal innrømme at jeg ble såret når jeg trodde du og Mindy fortsatt ... hadde noe" mumler Kelsey. "Jeg skjønner ikke hva hun har i mot meg" fortsetter hun og rynker brynene brydd sammen. "Hva har jeg gjort?" Spør hun og vrir hodet vekk og ser ut av vinduet.

"Du har ikke gjort noe" sier jeg mildt. Jeg legger fingrene mine under haken hennes og dytter hodet hennes mot meg igjen. Hun ser meg inn i øynene med et sårbart utrykk.
"Hun er bare misunnelig på deg" fortsetter jeg og stryker fingeren min nedover halsen hennes.

"Hvorfor skulle hun vært det" snøfter hun vantro og sukker.

"Fordi hun har innsett at du er mye bedre enn henne" sier jeg. "Og fordi hun har innsett at du har noe hun ikke har"

"Hva da?" Spør hun og rynker på pannen.

Jeg gliser selvsikkert og drar fingeren over kanten på t-skjorten hennes ved halsen.
"Meg"