Hard love

Trettini - uvær av tanker

"Hva med dette?" Ler Olivia og river forhenget til siden. Hun kommer trippende ut av prøverommet i svarte høye hæler, et kort, svart skinnskjørt, en svart, tynn nettinggenser og en knæsj rosa parykk.

"Hva skal det forestille liksom?" Flirer jeg og Olivia trekker på skuldrene mens hun betrakter seg selv i speilet.

"Vent, nå vet jeg hva jeg skal kjøpe," sier hun og forsvinner ut i butikken.

Vi er på kostymebutikken inne på kjøpesenteret. Denne butikken er egentlig ganske kul, for den har alt du kan forestille deg av kostymer. Og nå når det er Halloween er det åpenbart halloweenkostymer de har satt fokus på.

"Kelsey, hva skal du være?" Spør Isabella som sitter i stole ved siden av meg, utenfor prøverommet. Nicole er fortsatt inne i et av rommene og strever med å få på seg et kostyme.

"Vent og se," sier jeg og blunker. Sannheten er at det egentlig er ganske enkelt, ikke noe store greier. Jeg liker å kle meg ut for Halloween, men det virker liksom litt meningsløst å bruke masse penger på et kostyme jeg bare ville brukt et par ganger uansett.

Jeg har allerede kjøpt alt jeg trenger til kostymet mitt, og det venter på meg hjemme i skapet. Det er nemlig lørdag, og det er i dag det er Halloween. Det er typisk Olivia å ikke klare å bestemme seg før bare noen timer før festen, og derfor er vi på kjøpesenteret.

"Oooo," gliser Isabella. "Du må være noe sexy da, sånn at Jason ikke kommer til å klare å styre seg når han ser deg," gliser hun og vrikker på øyenbrynene. Jeg himler lattermildt med øynene og slår henne lett på armen.

"Jason er gal etter meg uansett," sier jeg på tull med et overlegent smil, og Isabellas ansikt blir enda mer oppspilt.

"Har du ligget med han?" Spør hun plutselig rett ut.

"Nei, din perverse unge," ler jeg. "Jeg bare tulla."

"Du er så kjedeliiiig," klager hun. "Hvordan klarer du å overleve? Jeg mener, hvis det hadde vært meg Jason var sammen med, ville jeg latt han gjøre hva han vil med meg, når han vil."

"Isabella!" Utbryter jeg og sender henne et blikk som sier "ikke greit". Hvorfor må hun være så opptatt av sånt? Jeg skjønner jo hva slags ting hun ville "latt han gjøre".

"Beklager, men jeg er ikke den eneste som tenker sånn, altså det er tross alt Jason vi snakker om her."

"Det er ikke sånt du sier, hvert fall ikke til meg!" Sier jeg oppgitt og legger armene i kors.

Jeg kan ikke tro at hun sa det. Det er egentlig ille nok at hun i det hele tatt lar seg tenke det, men så sier hun det til meg i tillegg?

Jeg merker hvor fort man blir sjalu i et forhold. Frykten for at den du er sammen med skal holde på med noen andre er større enn jeg hadde trodd.

Det hun sier får meg også nesten til føle at jeg gjør noe galt, at jeg gjør noe feil bare fordi jeg ikke kaster meg over Jason ved hver minste anledning. Tenk om han går og venter på at jeg skal blir klar? Tenk om han går og venter på at jeg skal gå videre i forholdet vårt?

Jeg er 110% jomfru, men det er nok ikke Jason. Blir man veldig avhengig av sånt? Går Jason og venter på at jeg skal hinte til at jeg vil gå videre?