Hard love

Ni - overraskelse!

Jasons pov

Jeg raser nedover veien, sikkert langt over fartsgrensen. Jeg gir faen.

Jeg skjønner ikke hva som er galt med meg, men det at hun satt i bilen til Josh irriterte meg noe så grenseløst at det kan umulig være bra for meg.

Jeg aner ikke hva som går av meg, men hun er i tankene mine uansett hvor mye jeg prøver å kvitte meg med henne.

Jeg fikk helt sjokk da jeg så henne. De klare, blå øynene hennes som stirret på meg.

"Du kan ikke bare forhandle med folk, og det de får ut av det er at du lar dem være i fred?"

Jeg hører den lyse, irriterte stemmen hennes i hodet.

Hvorfor bryr hun seg egentlig? En jente jeg har snakket med bare et par ganger skal ikke få komme og bestemme hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre.

Jeg er Jason McCann. Jeg gjør som jeg vil, når jeg vil, og ingen kan stoppe meg.

Jeg skal ikke bry meg om henne.

Og med det biter jeg tennene sammen og raser enda fortere nedover gata. Jeg er snart hjemme uansett.

Kelseys pov

"Takk for ingenting!" Roper jeg når jeg tramper inn i gangen. Jeg smeller igjen døra og tråkker av meg skoene, før jeg slenger sekken ned på gulvet og tramper videre inn i stua.

"Hva er problemet ditt? Du aner ikke hva jeg måtte..."

Synet som møter meg når jeg trer inn i stua slår meg nesten rett i bakken.

Pappa sitter i sofaen.

Plutselig går alt sinnet mitt over i glede, og jeg er nesten helt målløs et lite øyeblikk.

"Pappa!" Hviner jeg og løper mot ham. Pappa reiser seg opp fra sofaen og jeg kaster meg mot ham. Han klemmer meg hardt og snurrer meg en gang rundt som om jeg er en liten jente.

"Du skulle jo ikke komme før senere?" Sier jeg når han slipper meg.

"Overraskelse" ler han og rufser meg i håret. De mørkeblå øynene hans skinner av glede og jeg kan ikke gjøre annet enn å smile selv.

Pappa er nesten aldri hjemme. Forrige gang jeg så han var for omtrent to måneder siden, og vi måtte gjøre mesteparten av flyttingen alene. Og når han først er her er han ofte på møter på ettermiddagene, men vanligvis er han hjemme på kveldene.

Men selv om vi ikke har fått så mye far-datter-tid, har vi fortsatt et veldig tett bånd og jeg kan snakke med ham om alle jenteproblemene mine hvis jeg vil. Selv om jeg foretrekker mamma eller Jess akkurat der.

"Hvordan går det med livet, egentlig? Noen nye gutter? Nye venner på videregående?" Spør han og dulter meg lekent i siden, før han setter seg ned i sofaen igjen. Jeg setter meg på fanget hans, og jeg føler meg plutselig som en liten jente igjen.

Det er kanskje fordi jeg har mistet så mye tid med ham at når jeg er med ham føles det som om jeg må ta igjen alle de dagene jeg ikke har hatt med ham. Hvis det ga noe mening.

"Bare bra" svarer jeg. "Jeg har fått en ny venn, hun heter Isabella og vi kom i samme hovedklasse" smiler jeg stolt. Jeg vurderer å fortelle om hendelsene med Jason og alt, for hvis det er én jeg kan stole på så er det pappa. Men jeg lar være.

Og når jeg tenker på Jason kommer jeg på grunnen til at jeg måtte sitte på med Josh i utgangspunktet.

Jeg snur meg mot Daniel og legger armene i kors.

"Hvorfor" sier jeg og borer mitt mest alvorlige blikk inn i ham. Det ser vel egentlig ikke ut som om han blir så veldig skremt.

"Er Simon her?" Spør jeg mistenksomt.
"Nei" svarer Daniel enkelt uten å se på meg. "Jeg bare kjørte ham hjem" fortsetter han med et skuldertrekk.

"Og du kunne ikke ta med meg?" Freser jeg.

"Wow, slapp av nå, Kels" sier Daniel og ser brydd opp på pappa.

Pappa humrer og ser ned på meg.

"Kelsey, du skjønner, Daniel gjorde meg en megatjeneste" brummer pappa med et glis.

"Jeg hadde ikke nøkler da jeg kom, så jeg måtte be Daniel komme hjem og låse opp uten deg, for ellers ville det ikke blitt noen overraskelse vet du" sier han og blunker.

"Så Daniel visste du skulle komme?" Spør jeg og rynker på nesa.

"Nei dumma" sier Daniel.

"Det var da ikke en selvfølge!" Sier jeg fornærmet og reiser meg.

"Jeg måtte endre litt i planene" ler pappa og reiser seg etter meg. "Men jeg får se å få laget middag. Happy wife, happy life, ikke sant?" Fortsetter han.

"Vet ikke mamma at du er her?" Spør jeg og kjenner at det kribler i magen.

Pappa rister smilende på hodet og holder pekefingeren foran leppene.

Jeg nikker med er lurt smil.

~•~•~

Den kvelden sitter jeg i senga og ser på The Vampire Diaries. Endelig.

Pappa lagde spaghetti carbonara og vi overrasket mamma når hun kom hjem. Pappa fortalte noen historier fra et eller annet land i langtvekkistan hvor han var på møte hos statsministeren.

Pappa har alltid mange spennende historier, men nå i ettertid har jeg begynt å skjønne at mesteparten av det er ganske overdrevet.

Jobben til pappa er litt sånn litt av hvert. Han gjør noen greier i militæret, men han jobber også for myndighetene og reiser mye rundt og snakker med viktige personer fra andre land. Og når man jobber i militæret og for myndighetene da blir det mye reising og lite hjemmetid. Men det er sånn det alltid har vært så jeg er egentlig vandt til det.

Plutselig tenker jeg på Jason igjen. Hvordan han så på meg. Jeg husker hvordan sinnet gnistret i øynene hans. De pene øynene hans.

Nei, han har ikke pene øyne.

Han er slem og farlig. Veldig farlig.

Jeg må slutte å tenke på han.

Nå.

-----

Første Jason pov woop!

De fleste ville ha det, men det var også noen som ikke ville, og jeg håper dere fortsatt vil lese:)

Men jeg følte det var litt nødvendig for å få et lite innblikk i hva Jason tenker, for det kan bli nytting senere i fortelling;)
Oh Yes I have plans;)

Og jeg beklager at det ble litt kort, men det var på en måte litt sånn nøkkelgreie for å komme videre i historien, og neste kapittel er like rundt hjørnet:)

Og som vanlig; VOTE&COMMENT så blir jeg glad<3<3