Hard love

Nitten - forbredelser

Det var et mas å fortelle Olivia og Nicole om kysset og hele misforståelsen min. Jeg tviler litt på at de hørte alt over all hviningen deres. De lo av meg også, for de syntes det var komisk at jeg faktisk trodde Jason og Mindy var sammen-sammen. De sa de trodde det var ganske åpenbart at de bare likte å ... du vet.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å fortelle det da jeg kom, men det ville bli vanskelig å bortforklare hvorfor jeg ble så sen. Pluss at jeg hadde måttet si det til dem før eller siden uansett. Olivia og Nicole finner ut av sånne ting, uansett hvor godt man prøver å skjule det.

I dag er det endelig fredag igjen, og denne uken har gått litt fortere enn den forrige. Jeg er fornøyd med at jeg kom meg helskinnet gjennom enda en uke. Jeg må innrømme at jeg har unngått Jason så mye som mulig. Han har ikke vært hjemme hos oss igjen - hvert fall ikke som jeg vet om.

Jeg er redd for å snakke med han, i tilfelle han bare tullet med meg. Og dessuten har jeg ingen anelse om hva jeg skulle ha sagt. Eller tenk om han har glemt det.

Jeg har ikke sett mye til han i det hele tatt egentlig. Bare et par ganger på skolen, men det så ikke ut til at han la noe særlig merke til meg, og takk og lov for det.

"Jeg kommer til å savne dere så mye!" Hviner mamma når hun kommer trippende ned trappa med en stor, svart koffert.

"Ta det med ro mamma" ler jeg og himler med øynene. Hun er alltid så styrete og gira før hun skal reise er sted. Spesielt hvis det er med pappa. Mamma lar blikket hvile på Jess som står ved siden av meg. Hun er her for å kjøre henne til flyplassen.

"Kommer det til å gå fint med dere?" Spør mamma stressa og ser bekymret fra meg til Daniel.

"Jada mamma" stønner Daniel og himler med øynene han også.

"Er dere helt sikre? For jeg kan få bestemo-"

"De klarer seg helt fint" ler Jess. Mamma sukker og slår ut med armene.

"Man vet aldri hva som kan skje!" Sier mamma og en dyp rynke oppstår i pannen hennes.

"Det vil nok gå bra skal du se"' ler Jess og tar tak i håndtaket på mammas koffert.

Daniel stønner igjen. Jeg vet han er utålmodig. Han vil de skal dra, så han kan begynne å forberede festen som skal være i morgen.

Jess drar kofferten ut av huset og forsvinner mot bilen.

Mamma blir stående og se på meg og Daniel. Jeg smiler til henne. Daniel presser frem et falskt smil, men han tapper utålmodig foten mot gulvet.

"Og bare-"

"Ring hvis det er noe" avbryter Daniel og tar et skritt mot døra.

"Akkurat" smiler mamma mildt. "Dette går bra" sier hun lavt, mest til seg selv, før hun forsvinner ut døra hun også.

"Og Kelsey! Vær grei og hør på broren din, han er eldst!" Roper hun, før hun dumper ned i passasjersetet.

Jeg himler med øynene. Alltid skal det være sånn. Daniel gliser overlegent mot meg, og jeg tråkker han hardt på foten, noe som bare får han til å le. Typisk.

"Og Daniel, vær grei mot søsteren din. Du har ansvaret!" Roper hun før hun smeller igjen bildøra, og Jess starter motoren.

Vi vinker til mamma og Jess når de kjører ut av oppkjørselen og forsvinner ut av synet.

"Det er så mye som skal ordnes" roper Daniel energisk når vi kommer inn i huset igjen. Jeg låser døren for å være på den sikre siden.

"Kan Olivia og Nicole komme i morgen?" Spør jeg håpefullt og samler hendene foran meg som om jeg ber. Jeg vil være her på festen, men det ville vært mye mer betryggende med mine to beste venner.