Hard love

Sytten - bannlyst fra jordens overflate

Olivia hadde rett.

Jeg har fått blåmerke, og det er ikke lite heller. Selv om det ikke gjorde så veldig vont idet hånden hennes traff meg, er blåmerker stort og i veien.

Jeg stønner irritert når jeg innser at foundationen min ikke kommer til å dekke det så godt som jeg hadde håpet, og stirrer irritert på meg selv.

De fleste så hva som skjedde i går uansett, og kanskje jeg får litt ekstra sympati hvis jeg lar blåmerker vise?

Jeg forter meg å ta en dusj. Det varme vanne får meg til å roe meg ned litt. Jeg vasker håret fort med sjampo og tar i litt balsam, før jeg smører meg inn med såpe og til slutt skyller vekk alt sammen. Det udugelige laget med foundation blir også vasket vekk.

Jeg tripper ut av dusjen og fester et rosa håndkle rundt meg.

"Now if we're talking body, hey!" Gauler jeg og holder opp hårbørsten som en mikrofon.

"You've got a perfect one, so put it one me!" Fortsetter jeg og gjør noen fancy dansemoves til.

"Swear it won't take you long, if you love me riiiiight, we-"

Plutselig blir dansetrinenne mine litt voldsomme, og jeg glir på det fuktige gulvet og smeller i bakken med et dunk.

Like etter hører jeg brå latter til venstre for meg. Jeg snur hodet og får øye på Daniel som står i døråpningen.

"Takk for forestillingen!" Sier han mellom de voldsomme latterbølgene.

"DANIEL!" Roper jeg og kaver meg på bena. "DIN DRITT!"

Daniel bare ler enda mer, før han hopper vekk fra døråpningen og løper ned trappa.

Jeg tramper frustrert den ene foten i gulvet og stønner.

"Han skal få igjen" mumler jeg for meg selv.

Du burde passe deg Daniel! Jeg kommer når du minst venter det.

~•~•~

Siste time den dagen er norsk.

Jeg låser opp skapet og plukker ned norskbøkene mine, før jeg smeller det igjen og går mot klasserommet jeg skal være i.

I dag har jeg mottatt mange bekymrede blikk fra folk, men ingen tørr å si i mot Mindy virker det som.

Plutselig legger jeg merke til at jeg faktisk står og stirrer. På Jason.

Han står lent inntil veggen et stykke unna, sammen med Luce og Jack.

Og han stirrer tilbake. De mørke øynene hans hviler på meg og jeg kjenner en merkelig kribling oppstå inni meg.

De mørke klærne hans er på plass, og det håret hans er bustete som vanlig. Jeg lar blikket gli opp til det perfekte ansiktet hans, og legger merke til at et lite glis lurer i munnviken hans. Han holder blikket mitt fast i sitt og gliset vokser. Han løfter øyenbrynene mot meg, som for å si "liker du det du ser?"

Jeg forter meg å rive blikket vekk og konsentrere meg om å stirre ned på bøkene mine. Jeg sjekket han nettopp ut, og han merket det.

Hallo, hva går av meg? Han har jo kjæreste.

"Kelsey!" Hører jeg plutselig en kjent stemme rope bak meg.

Jeg snur meg rundt og får øye på Alex. Han kommer joggende opp til meg og stopper rett foran meg.

"Hei" smiler han, mens han prøver å få igjen pusten. Plutselig glir et litt bekymret utrykk over ansiktet hans.
"Hva har skjedd?" Spør han og lar fingertuppene gli over blåmerket mitt.